*ikke brukshundeier men ...*

[Quilen]

HEi!

Etter å ha sniklest en stund tar jeg en sjanse og skriver et innlegg Jeg håper man er velkommen her selvom man ikke aktivt er med i  brukshundklubb/aktivt trener brukshund ?

Jeg har en to år gammel schæfertispe, som stort sett er kosehund og turkamerat. Vi har gått et lydighets nybegynner kurs, og trener lydighet på egenhånd, og vi prøver også å lære oss litt rundt spor, da madammen elsker å bruke snuta si. Derfor snoker vi også rundt her, og håper å få litt tips om hva vi kan trene hunden til.

Vi har slitt med allergiproblematikk, og har derfor ikke hatt frisk hund lange periodene av gangen, i tillegg til at vi har slitt med utagering mot andre hunder, så så veldig fristende har det ikke vært å være med på kurs osv, men nå har vi forhåpentligvis fått bukt med sykdom, og har for første gang i hennes levetid en helt frisk hund med MASSE energi. SÅ da skal vi være flinke og trene litt mer aktivt For hun elsker å bruke hode og snute.

Så da må jeg liksom forhøre meg, om dette forumet er ment bare for de som aktivt trener og konkurrerer i bruks ol, eller om det er for de som er intr også

Hilsen HEidi og Aquila.

[Snusken]

Hei, tror forumet er ment for alle som har en brukshund. Hva du selv velger og gjøre med den er vel opp til deg?
Det lille du skriver om utagering er ikke mer enn hva som er normalt for Schäfere.

[jaroshund]

Et slikt forum er vel for alle. Alle må jo begynne engang, og da er det godt å ha noen med erfaring som en kan spørre og lære av 

[Circameg]

HEi!

Etter å ha sniklest en stund tar jeg en sjanse og skriver et innlegg Jeg håper man er velkommen her selvom man ikke aktivt er med i  brukshundklubb/aktivt trener brukshund ?

Jeg har en to år gammel schæfertispe, som stort sett er kosehund og turkamerat. Vi har gått et lydighets nybegynner kurs, og trener lydighet på egenhånd, og vi prøver også å lære oss litt rundt spor, da madammen elsker å bruke snuta si. Derfor snoker vi også rundt her, og håper å få litt tips om hva vi kan trene hunden til.

Vi har slitt med allergiproblematikk, og har derfor ikke hatt frisk hund lange periodene av gangen, i tillegg til at vi har slitt med utagering mot andre hunder, så så veldig fristende har det ikke vært å være med på kurs osv, men nå har vi forhåpentligvis fått bukt med sykdom, og har for første gang i hennes levetid en helt frisk hund med MASSE energi. SÅ da skal vi være flinke og trene litt mer aktivt For hun elsker å bruke hode og snute.

Så da må jeg liksom forhøre meg, om dette forumet er ment bare for de som aktivt trener og konkurrerer i bruks ol, eller om det er for de som er intr også

Hilsen HEidi og Aquila.

Hei Quilen.

Hjertlig velkommen hit til oss Allitd hyggelig med nye medlemmer. Forumet her er til for alle, om du går litt lp eller om man konkurrerer på høyeste plan.

Godt å høre at hunden din har blitt frisk. Jeg har heldigvis ikke hatt syk hund selv, men kan godt tenke meg for en påkjenning det kan være både for hund og eier.

Det finnes masse forskjellig du kan gjøre med hunden din. Du kan være med å trene aktivt uten å måtte konkurrere. Det er ikke alle som har lyst til å konkurrere, men likevel har lyst til å trene hunden sin. Å det er opp til hver enkelt.

[Quilen]

Tusen takk

Ja dette allergi greiene har vært et slit, hun har ikke vært *fri* lenge nok til at vi helt tør stole på at vi har kontroll, men hun er helt anderledes enn tidligere, og er uvant hyper, hun har vært mye slapp og sliten. Og da må vi jo benytte anledningen til å trene på ting hun liker å gjøre. Planen er å prøve å dra og titte litt på ting som skjer i nabokommuner i sommer, og se om vi finner noe som passer for oss, og også melde oss inn i schæferhundklubben her.

Ang utagering ......man blir kanskje ikke uglesett så veldig om man kommer med en sprettball som er stor i kjeften og mindre tøff i trynet i en schæferhundklubb  ? det er kanskje fler av dem ? Blandt andre folk får man nemlig følelsen av at man kommer med et livsfarlig monster som eter andre hunder levende. Nå gjør hun riktignok ikke det,men hoppe dem flate er hun ganske god på 

Jeg har mer og mer lyst til å 'være med på noe* med hunden, men vet liksom ikke helt hva som finnes der ute, og synes kanksje det er litt skummelt og skulle melde seg inn i en klubb og liksom begynne å bli aktiv ... men lysten er der Skulle vel tro det ikke har så mye å si om bikkja er relativt grønn og eiern like så ?  Noen tips om hvordan man bør gå fram ?

[Circameg]

Tusen takk

Ja dette allergi greiene har vært et slit, hun har ikke vært *fri* lenge nok til at vi helt tør stole på at vi har kontroll, men hun er helt anderledes enn tidligere, og er uvant hyper, hun har vært mye slapp og sliten. Og da må vi jo benytte anledningen til å trene på ting hun liker å gjøre. Planen er å prøve å dra og titte litt på ting som skjer i nabokommuner i sommer, og se om vi finner noe som passer for oss, og også melde oss inn i schæferhundklubben her.

Ang utagering ......man blir kanskje ikke uglesett så veldig om man kommer med en sprettball som er stor i kjeften og mindre tøff i trynet i en schæferhundklubb  ? det er kanskje fler av dem ? Blandt andre folk får man nemlig følelsen av at man kommer med et livsfarlig monster som eter andre hunder levende. Nå gjør hun riktignok ikke det,men hoppe dem flate er hun ganske god på 

Jeg har mer og mer lyst til å 'være med på noe* med hunden, men vet liksom ikke helt hva som finnes der ute, og synes kanksje det er litt skummelt og skulle melde seg inn i en klubb og liksom begynne å bli aktiv ... men lysten er der Skulle vel tro det ikke har så mye å si om bikkja er relativt grønn og eiern like så ?  Noen tips om hvordan man bør gå fram ?

Kan jeg spørre om hvor i landet du er? NM for schaferhunder (skedsmo) skal gå nå, da får du jo sett litt.
Ellers er jo denne årstiden som det er mest aktiviteter innen hundesporten.

Hvis du søker litt rundt på forumet her, så da får du svar på mye av hva man kan trene. Sånn kort fortalt er det spor, rundering og felt som er søksøvelsene. Ellers så har du jo NRH (frivillig organisasjon Norske redningshunder) Ellers så har du Lydighet (LP) Agility (AG)

Jeg tror nok ikke du blir uglesett fordi hunden din utaggerer, men det blir ikke noe bedre om du trekker deg unna. Bedre å få trent på det. Det er absolutt mulig å trene det bort.

[Venus]

Velkommen Heidi! Hva du bruker hunden din til er jo opp til deg, men en brukshundrase har du jo uansett hvordan du vrir og vender på det

[Buffy]

Bare meld deg på kurs du.

Det er bare å si til instruktør at du sliter litt med utagering. Når du melder deg på så kan du ringe og snakke med den kontaktpersonen de har satt opp. Der kan du si hvordan det er og at du ønsker en dyktig instruktør som kan hjelpe deg.

Jeg hadde også begynt med å trene spor. Dette fordi du kan gjøre mye selv her, og det er en aldeles suveren øvelse. Dess mer jeg lærer om spor til mer interessant blir det. Anbefales.

Det er ikke ukjent at en schäfer kan utagere litt. Som oftest så er det stress som gir seg utslag i slike uvaner. Det jeg har gjort med min er at jeg har en god på plass, sitt, dekk osv. Når vi møter hunder og ho begynner å dra seg opp så får jeg ho til å velge et annet alternativ enn å bli helt apekatt.  Det som er viktig er at ho ikke skal få låse blikket i den hunden dere møter.

Lykke til.

[Quilen]

Tusen takk for god velkomst (Kn man kalle det det )

Jeg bor i Moss, og så på *hva skjer* sidene her at det skjer endel i sommer i områdene rundt her, så tenkte å dra med meg gubben og titte litt.

Lydighet og spor er de tingene jeg har lyst til å lære mer om. Vi tok noen timer med en lydighetstrener som driver med positiv forsterker, siden det er en treningsmetode jeg kan godt fra før, og hunden iogforseg er klikkertrent, og lærte masse bare på et par (privat) timer. Vi ble derfor med på nybegynnerkurset han skulle ha, hovedsaklig for miljøtrening. Det gikk veldig bra i starten, hunden avr super fokusert, når vi først jobbet, og klarte å oppføre seg relativt bra, mellom hver gang en hund stirret på henne og hun da fløy i lufta. Men etterhvert (dette var i fjor høst ) ramlet hun inn i en periode i sin ungdom hvor hun overhodet ikke greide å konsentrere seg om noenting, og de siste timene vi hadde, så utagerte hun hele tiden omtrent. MEN, vi har vært på kurs I vinter og vår er det mest min mann som har gått med henne pga sykdom, han klarer henne ganske greit i møte med hunder ,men jeg må innrømme jeg blir litt usikker selv, og det hjelper jo lite. Så boff og meg har mest kost oss i skogen på tidspunkt vi er der alene, også har gubben trent miljøtrening, må jeg innrømme. Men jeg syntes det var morsomt å være på kurs og lære mer, når hunden virket ...

[Venus]

Lydighet og spor er de tingene jeg har lyst til å lære mer om. Vi tok noen timer med en lydighetstrener som driver med positiv forsterker, siden det er en treningsmetode jeg kan godt fra før, og hunden iogforseg er klikkertrent, og lærte masse bare på et par (privat) timer. Vi ble derfor med på nybegynnerkurset han skulle ha, hovedsaklig for miljøtrening. Det gikk veldig bra i starten, hunden avr super fokusert, når vi først jobbet, og klarte å oppføre seg relativt bra, mellom hver gang en hund stirret på henne og hun da fløy i lufta. Men etterhvert (dette var i fjor høst ) ramlet hun inn i en periode i sin ungdom hvor hun overhodet ikke greide å konsentrere seg om noenting, og de siste timene vi hadde, så utagerte hun hele tiden omtrent. MEN, vi har vært på kurs I vinter og vår er det mest min mann som har gått med henne pga sykdom, han klarer henne ganske greit i møte med hunder ,men jeg må innrømme jeg blir litt usikker selv, og det hjelper jo lite. Så boff og meg har mest kost oss i skogen på tidspunkt vi er der alene, også har gubben trent miljøtrening, må jeg innrømme. Men jeg syntes det var morsomt å være på kurs og lære mer, når hunden virket ...

Det høres jo ut som om det er noe anstrengende, dette hundeholdet ditt. Du sier dere har trent positivt hele veien, føler du virkelig at dette har fungert? Det skal være hyggelig å ha hund, og jeg synes det er trist å lese at folk må gjemme seg vekk for å kunne gå en rolig og normal tur med hunden sin.

Mener du burde vurdere å gå til noen som ikke bare driver med positiv forsterkning (det gjør jo de fleste hundetrenere for øvrig), men som også har vett til å fortelle hunden når den gjør noe galt. Det er bedre å gå inn hardt en gang – og kvitte seg med problemet – enn å overse, eller bare ”korrigere” snilt og forsiktig. Brøler hunden din til fremmede hunder, og du gjør ingenting, så signaliserer du at det hunden foretar seg er helt greit; ”Den andre hunden der er nok en trussel, bare gi den inn du, det er helt ok for meg.” Og begynner du å vifte med pølser i tillegg, så er det noe jo noe som er riv ruskende galt. Man kan overanalysere, begynne å bable om tidsfaktorer osv, men akkurat her når det kommer til utagering som senker din livskvalitet, så kan det nok være til stor fordel å løsrive seg litt fra sine egne prinsipper. Mao så mener jeg at hunden din burde lære seg hva ”nei” faktisk betyr. Og godtar man ikke at du sier ”nei - her er det jeg som bestemmer, ikke omvendt”, så bør det få konsekvenser.

Mange med slike hunder som din, får det for seg at de har en usikker og redd hund. Kjefting og korreks vil liksom bare gjøre den enda mer usikker, men jeg mener det er nettopp disse hundene som virkelig trenger rammer. De trenger grenser, rutiner og en konsekvent og rettferdig eier. Ikke en eier som blir usikker selv hvis man krummer et av hundens hår. Jeg sier ikke at du skal slutte å trene positivt, men det er veldig ok å ha en hund som vet forskjell på rett og galt, og tar en beskjed når den kommer.

En annet aspekt ved saken her er jo, som du kanskje ikke har tenkt så mye på, oss andre med hund og da særlig schäferhund. Hunden din er jo med på å bekrefte folks fordommer mot rasen. Jeg kan skrive under på at det ikke alltid er like moro å være schäfereier, med tanke på hvilke holdninger man blir møtt med svært ofte. Hunder som får lov til å utagere er ikke noe god reklame for hundesaken generelt.

Jeg er selv i besittelse av en drittbikkje; usikker (på ordentlig), fjollete og med mentale brister så det holder. Hennes usikkerhet er rettet mot mennesker, og det har ikke bare vært lett å jobbe med en sånn hund. Jeg oppsøkte også hjelp, ved en stor og prestisjetung hundeskole som skulle ordne opp i alle mine problemer ved hjelp av positiv forsterkning. Jeg gikk også i den fellen, bare sånn at det er sagt. Vel, tror ikke det er nødvendig å utbrodere hvordan hele det ”positive” opplegget gikk rett til h******. Og den hjelpen jeg hadde trengt fikk jeg ikke før hunden min var over to år, ved en helt annen ”hundeskole”, om man kan kalle det dette. Nå kan jeg gå hvor jeg vil, og folk tror at hunden min er helt normal og balansert, heldigvis er det bare meg som vet hva som egentlig bor i henne. Men atferden er dempet såpass, at den sjeldent kommer til syne. Måten jeg har trent henne på er kort og greit med korreksjon når kjipe sider av henne dukker fram, gjerne med påfølgende ”sitt” eller ”ligg”, for å få brutt atferden fullstendig. Klart man roser når hunden er spesielt flink, men masse forsterkere som ball og go’bit, bruker jeg kun når jeg trener konkurranselydighet, ikke når det er hverdagslydigheten som skal sitte.

Her om dagen sitter jeg med mine to, skumle schäferhunder (den ene er bare feriegjest) i parken. Pent og pyntelig sitter de, helt avslappet og rolig – og der ser jeg en skikkelse et stykke unna. Personen der borte i det fjerne har også en schäfer med seg. Han står som en saltstøtte et lite øyeblikk når han får øye på oss, før han febrilsk begynner å fiske etter go’biter i lommen. Sakte kommer han mot oss, bikkjedyret som er en diger hannhund er omtrent like stiv som eieren. Busten står på hunden mens de passerer, i samme øyeblikk som eier tviholder på hunden og stapper i den go’bitene, slik at den ikke får mulighet til åpne kjeften. Det skal ingen mesterhjerne til for å se at bikkjen ble belønnet for å true mine to. Det verste er at jeg kjenner meg sånn igjen, at jeg får helt vondt av denne hundeeieren. Og det er da jeg blir sint, for jeg VET hvem som står bak en slik tafatt måte å ”trene” hund på. Og at det sjelden fører noe godt med seg. Been there, done that.

Håper du finner noen som kan hjelpe deg med å få bukt med problemet hunden din har utviklet. Det skal være en berikelse å ha hund, ikke en belastning. Lykke til!

[Luna-jenta]

Tenkte jeg skulle svare Quilen..

Men kan bare underskrive på alt det Venus her skrev Veldig veldig enig.

[Heidi]

Hei Quilen!

Jeg kan fortelle deg historien om min "utaggerende" hund, en schæfer selvfølgelig.

Hun begynte sakte men sikkert å utvikle utagering mot andre hunder når hun gikk i line og hvis hun ble sluppet rett i mot en hund. Da jeg endelig oppfattet at vi hadde ett reelt problem skulle jeg løse det på en positiv måte. Og gjorde som deg, gikk langt unna møtende hunder og roste når hun var rolig. Dette hjalp ingenting, sannsynligvis forsterket jeg bare hennes oppfatning om at andre hunder burde jages til Langtvekkistan.

Oppdretteren min tok tak i meg og sa at nå måtte jeg gjøre noe med dette. Hun mente at dette ikke bunnet i hundeaggresjon men i hvordan jeg hadde håndert møter fra hun var valp. Ingen andre i kullet er aggressive mot hunder og ikke er foreldredyrene det. Derfor var det ingen arvelig adferd.

Dette var jeg enig i, fordi jeg fint kunne slippe henne sammen med andre hunder bare vi hadde gått litt med de i bånd først. Hun måtte på ett vis få bekreftet at de andre hundene ikke var ute etter henne eller noe sånt.
Oppdretteren viste meg først hvordan jeg skulle gjøre det. Vi var på en plass det var andre hunder, ikke utagerende vel og merke, det er viktig. Hun tok tispa mi og tok noen sitt kommandoer bare for å sjekke at hun satte seg på kommando, selvfølgelig fikk hun muntlig ros for å adlyde. Neste steg var at oppdretter sa kom, klart og tydelig og begynte å bevege seg mot den andre hunden, når hun så at tispa mi begynte å se på den andre hunden, stoppet hun og sa sitt, dette klart og tydelig. Tispa satte seg og fikk igjen muntelig ros, så var det ny kom-kommando, litt nærmere den andre hunden igjen og ny sitt kommando, med påfølgende ros. Dette gikk så fint, tispa mi rakk aldri å "blåse" seg opp. Så var det min tur til å prøve, med oppdretter på slep for hjelpe meg hvis jeg bomma litt. Men ingen bomming her nei, jeg var vel heller for tidlig ute med sitt-kommando enn for sen:-) Tilslutt kunne jeg sette tispa mi 50cm fra den andre hunden uten at det ble noe tull, da begynte hun å få godbiter ved siden av muntlig rosing. Etter dette har jeg følelsen av kontroll og vi har det så enormt mye enklere. Jeg gikk ikke inn å korrigerte henne, det kan nemlig også forsterke utfall.

Dette er mitt forslag til løsning og hvis du lurer på noe så bare send meg en PM!!

Hvis du vet av en hund som er rolig rundt andre hunder kan du jo avtale ett møte og prøve selv. Du må ta første sitt-kommando så langt unna den andre hunden som du trenger for å være i forkant av utfall. Og derfra bevege deg skritt for skritt mot den. Det som er viktig oppi dette er at du føler du klarer å ta kontroll, da blir du rolig og timer kommando mye bedre, samt at hunden din senser roen i deg:-)

Lykke til, dette klarer du helt sikkert!!!!

[Circameg]

Her har det kommet inn to gode innlegg syntes jeg. Jeg savner kanskje litt..

Til Venus: Hva slags korrigering har du brukt?

Og til Heidi: Hva om hunden ikke setter seg?

Jeg hadde også godt inntrent dekk på minen hunder, men fikk i etterkant beskjed om at det er bedre med en god sitt. Fordi hunden er tryggere i en sitt enn i en dekk.

[Heidi]

Hei!

Var litt rask på send-knappen!!

Hva hvis hunden ikke setter seg?? Altså dette forutsetter at hunden setter seg på kommando selv om det er litt forstyrrelser rundt. Hvis ikke, må du trene inn sitt på ett dertil egnet sted før du går i "ilden". Avstanden til møtende hund i innlæringa skal være så stor at din hund setter seg på kommando. For både deg og hunden er det viktig å lykkes i starten. Hvis hunden din sitter men du likevel ser at den skal til å blåse seg opp kan du si ett skarpt nei, ros og si kom, ta ny sitt igjen og ros. Hvis hunden din ikke setter seg kan du også si ett skarpt nei og gjenta sitt-kommando, og påfølgende ros for å gjøre rett. Når du bruker denne metoden så er det kun korrigering for å bryte sitt som skjer, og det har ikke noe med den andre hunden å gjøre. Tror du vil oppleve at din hund etterhvert blir mer avslappet med hunder rundt seg:-)

[Venus]

Hva slags korrigering har du brukt?

Sånn helt konkret: "nei" --> strup --> "sitt"

Men når det er sagt måtte jo hele hundeholdet legges om. Jeg har måttet forandre på meg selv, og innse at det er en hund jeg har med å gjøre, ikke et lite barn. Jeg er glad i hunden min, uansett hvor frekk og ekkel hun kan være, og med et godt besfestet lederskap og klare grenser i  hverdagen, så fungerer hun greit. Som tidligere nevnt er det ingen som kan se at dette ikke er en helt normal og vennlig hund.

For øvrig bruker jeg sjelden eller aldri strup på henne nå, den biten har vi gjort oss ferdig med. Og jeg angrer ikke på at jeg var hard med henne i starten. Jeg har en lydig og velfungerende hund, en jeg kan stole på og som ikke hemmer meg.