*ikke brukshundeier men ...*

[Quilen]

Hehe, jeg ser at man skal være litt forsiktig med hva man skriver, for her blir det jammen lagt mye i veldig få setninger fra min side Men sånn er det når man plopper ut i det med en gang

Ang postivi forsterkning : Jeg trener *klikkertrening* på hestevis. Jeg har trent med klikker basert på de teoriene på hest i veldig mange år, men på hest kan man ikke drive med klikker på samme måte som hund. Så nå jeg sier jeg driver med positiv forsterkning, så ja, jeg føler det passer en ganske myk schæferdame veldig bra, og nei, je er ikke redd for i filleriste bikkja når hun tråkker over grenser. Selvom det i hundeklikkerverdenen anses som feil. Jeg har også en mann som er vant til å trene hund på helt annet vis, så selvom jeg har en klikkerklok hund som ved nylæring får ting presentert via klikker og læringsprinsipper, så er det ikke dermed sagt hun ikke har grenser, ikke blir tatt i eller irrettesatt. Og hun vet hva nei betyr.

Så veldig antrengende er ikke hundeholdet mitt Det er min mann som har hovedansvaret for treningen hennes, og siden jeg er hjemme på dagtid, ser jeg ikke noe anstrengende i å gå tur i skogen på dagtid, når folk flest er på jobb. Møter vi hund, så håndterer vi det der og da, men jeg koser meg mye mer når jeg kan gå med hunden svinsende i langline uten å møte bikkjer på annenhver meter. Hun e en normalt lydig og veloppdragen hund i alle andre settinger. Men ja, utageringen hennes er et problem for meg, og nei , jeg nekter ikke for at vi har gjort noe galt i oppveksten. Hun har vært slik fra hun var liten, og det er vår feil, helt klart.

Når det er sagt blir hun stadig bedre, og vi jobber hardt mot at hun skal oppføre seg *sånn og slik* når vi møter hunder. Men jeg velger å møte de på litt avstand, framfor å måtte møte de på veldig trange områder, pr i dag. Da opprettholder jeg kontakt og kontroll.
Og jeg har ennå ikke viftet med pølser i den settingen .. eller andre settinger forøvrig. Vi var som nvnt på kurs i fjor høst sammen andre hunder, og det gikk greit i starten, til hun kom i en periode hvor hun overhodet ikke kunne sitt hjemme på stuegulvet en gang. Denne er jo over for lenge siden ... Selvom JEg ikke har trent henne hardt med andre hunder, er det ikke dermed sagt at hun ikke har blitt trent, da som sagt min mann har tatt den biten .

En annet aspekt ved saken her er jo, som du kanskje ikke har tenkt så mye på, oss andre med hund og da særlig schäferhund. Hunden din er jo med på å bekrefte folks fordommer mot rasen. Jeg kan skrive under på at det ikke alltid er like moro å være schäfereier, med tanke på hvilke holdninger man blir møtt med svært ofte. Hunder som får lov til å utagere er ikke noe god reklame for hundesaken generelt.

Og det er også en av grunnene til at jeg lar min mann ta den biten, og ikke jeg, mens jeg selv koser meg i skogen på tidspunkter som ikke det er mye folk der. Formiddager foreksempel. Men når det er snakk om å reagere ... faktisk får vi mye hardere reaksjoner på at man tar bikkja når den utagerer, enn at den utagerer ... (ni, hun blir ikke latt være å bli korrigert av den grunn ) jeg synes du tillegger meg veldig mye meninger i innlegget ditt, som at jeg ikke har tenkt på andre schæfer folk, at jeg er usikker på å krumme et hår på hundens hode og slike ting .. jeg tror ikke jeg skriver noe om det i mitt innlegg Forøvrig har de jo rett ... de som har fordommer om at endel schæfere utagerer... jeg visste faktisk ikek at det var vanlig at schæfere utagerte slik mot andre hunder. Jeg har lært mye av andre hundefolk om nettopp dette i senere tid. Aquila er min første hund, og jeg lærer fortsatt. Men hun er min manns tredje schæfer . HAdde jeg visst det jeg vet nå hadde alt vært gjort på en annen mtåe fra start, men det er lett å være etterpåklok.

Som sagt har vi gjort veldig mye galt i å takle dette, og vi har vært innom flere forskjellige metoder, og problemet i dag er ingenting i forhold til hva det har vært, nå har vi noen gode møter og noen dårlige, og det avhenger ofte av hvordan den andre hunden oppfører seg. Jeg sier jo også nå at jeg har lyst til å ta henne med meg i en schæferhundklubb og lære mer , og det er vel ikke å gjemme seg helt bort ? jeg skrev en veldig kort og intetsigende intro, og at jeg har en hund som utagerer, betyr ikke at jeg vifter med godbiter foran nesen på henne, eller ikke tør å ta hardt i henne, bare så det er sagt ... det betyr heller ikke at vi ikke jobber med saken eller ser en løsning.

Jeg fikk god hjelp av en faktisk veldig dyktig hundetrener, men jeg har skjønt etterhvert at schæfer trenger litt andre metoder, og bruker også disse. hva som funker på en hund funker kanskje ikke like godt på en annen.

greia med åtrene på avstand er at det er planlagt trening og innnlæring.. .når man faktisk er ute med hunden så hender det man får hunder litt nærmere enn man hadde tenkt, å da går man fra innlæring til direkte håndtering der og da.

Hovedgrunnen til at jeg går tur i skogen (nå foretrekker jeg og gå i skgoen framfor gatelangs) på tider hvor folk flest ikke er ute, er fordi det er MYE folk og hund her ... og båndtvang har omtrent ingen hørt om ... og iallfall ikke innkalling av bikkja, den er jo så snill ...eier er jo ofte ikke innen synsvidde en gang. Hunden min er ikke aggresiv i den forstand. hun utagerer. Møter hun en hund løs er det sjelden noe problem.  så når jeg i fjor høst var supermotivert på å trene på å møte hunder, fikk jeg gang på gang hund i fanget. som gjorde ting hundre ganger værre. Og dermed har jeg blitt usikker, og velger og kose meg , mens en med litt mer selvtillit trener hunden. Så lenge je ghar mulighettil å møte hunden på litt avstand, får jeg også sitt og kontakt.

Men nå var det vel ikke egentlig utagering jeg var ute etter å diskutere da .. jeg funderte mer på om man var velkommen her selvom man ikke konkurrerte

[Venus]

Hehe, jeg ser at man skal være litt forsiktig med hva man skriver, for her blir det jammen lagt mye i veldig få setninger fra min side Men sånn er det når man plopper ut i det med en gang

Ang postivi forsterkning : Jeg trener *klikkertrening* på hestevis. Jeg har trent med klikker basert på de teoriene på hest i veldig mange år, men på hest kan man ikke drive med klikker på samme måte som hund. Så nå jeg sier jeg driver med positiv forsterkning, så ja, jeg føler det passer en ganske myk schæferdame veldig bra, og nei, je er ikke redd for i filleriste bikkja når hun tråkker over grenser. Selvom det i hundeklikkerverdenen anses som feil. Jeg har også en mann som er vant til å trene hund på helt annet vis, så selvom jeg har en klikkerklok hund som ved nylæring får ting presentert via klikker og læringsprinsipper, så er det ikke dermed sagt hun ikke har grenser, ikke blir tatt i eller irrettesatt. Og hun vet hva nei betyr.

Men kjære deg, jeg prøver ikke å vri på noen ting, men jeg prøver å beskrive på generelt grunnlag, hvordan mange går i den positive fellen. Jeg ser ikke hvorfor du går rett i forsvar når det er du selv som beretter om utageringen hos hunden din. Jeg skriver ikke dette for å være slem, men dette er den første hunden din, du sier den er redd og myk og usikker, men vet at hun egentlig er det? Eller spiller hun på dine følelser? Hunder er ikke dumme, og de leser oss bedre enn vi tror. Schäferhunden som rase, er i utgangspunktet ingen pingle, hvorfor har det seg slik at så mange mennesker er i den oppfatning at deres schäfer er spesielt forsiktig og usikker, og at vi må behandle dem deretter?

Du sier at hunden din forstår "nei". Hvis hunden din virkelig kan det ordet, så har du jo ikke noe problem. Da hadde det jo bare vært en enkel kommando, og vips så hadde all utagering vært ute av verden. Hunden din kan "nei" når den klapper igjen på din kommando, ikke ellers.

Jeg sier ikke at du skal filleriste hunden din for alt den gjør galt, men jeg mener det er greit å gå hardt inn hvis det er snakk om kraftig utagering, som må stoppes.

[Quilen]

Da beklager jeg at innlegget ble misforstått, det var ment som en nærmere forklaring, og ikke som forsvar ... jeg svarte også generelt på alle svarene, ikke bare ditt. .. men mulig det er mer korrekt og quote mer.

For å forklare mer , jeg tror ikke jeg har sagt noe sted at hunden er redd og usikker. Jeg har sagt hun er myk, og med det mener jeg at hun er myk i gemyttet, ikke at hun er en pingle. Hun er en glad og leken og frampå hund, men hun er ikke tøff i gemyttet. Ingen skarp hund.  Og det anser jeg faktisk som positivt og ikke negativt, til vårt bruk.  Hun finnes ikke nervøs eller redd, så jeg vet ikke helt hvor det kommer fra. HAr jeg gitt det inntrykket, så retter jeg opp det her. Men hun er usikker på møte med andre hunder i bånd. Hun er generelt usikker på møte med hund, men det er kun i bånd hun utagerer.

*filleriste* var litt billedlig talt... og nei sitter i absolutt alle andre sammenhenger enn når en annen bikkje stirrer på henne når hun er i bånd. Hun har et stort jaktinstinkt foreksempel, og et nei er mer enn nok når hun får fert av rådyr og er på vei. Et nei avbryter det hun gjør i alle andre situasjoner, og dermed vil jeg si hun forstår nei.

grunnen til at jeg presiserte min måte å bedrie klikkertrening på, er fordi jeg vet hvor uglesett det kan være, samt ville presisere at jeg driver med det på en litt annen måte enn det som er vanlig blandt hund.

Fikk visst en helt gal start her.

[Heidi]

Beklager så mye hvis innlegget ble skrevet slik at jeg tillegger deg noe du ikke har Det var slettes ikke meningen.
Prøvde å få frem at å trene avstand og positivt sjelden fører frem, da utfall ofte er avstandsfremmede og du da belønner din hund med avstand.
Samtidig så tror jeg at utfallene muligens bare har blitt en dårlig vane og at det er den vanen du må bryte. Selv prøvde jeg avstand og rosing, men innimellom kom vi i en situasjon hvor vi måtte passere en annen hund nærmere enn jeg klarte å håndtere og da prøvde jeg selvfølgelig med korreks. Dette forvirret min hund ytterligere og vi kom jo ingen vei på den måten.
Nå når jeg selv ser hvor fort jeg kan ta kontroll og hvor mye mer avslappet min hund er i møter så er jeg hellig overbevist om at dette er rette metoden og at vi er på god vei i å bryte utfallsvanen.

Rådene du får er ikke fordi vi mener du er inkompetent eller sånt, det er rett og slett fordi vi selv har vært der og kommet oss ut av det og unner andre å oppleve den gode følelsen

[Quilen]

Jeg skjønner det Heidi Og er takknemlig for tips og råd , misforstå meg rett

[Heron]

Kanskje jeg skulle si noe om MIN erfaring i denne tråden. For jeg har hatt samme problemet med min tispe. Forskjellen er at min tispe ikke er noen myk hund. Tvert i mot.

Jeg kontaktet flere "eksperter" på mail, på telefon, i klubber og jeg dro på klikkerkurs. Jeg opplevde at samtlige av disse ekspertene så ganske kjapt hva jeg gjorde galt. Lederskap var et gjengangsord. Vel...  De var jo eksperter!
Det jeg derimot aldri fikk skikkelig tak på, var  hva jeg konkret skulle gjøre for å løse problemet.
Da hjalp det jo lite at de så hva som var gjort galt.
Jeg gjorde som Quilen, gikk tur i skogen, enten på formiddagen når folk var på jobb, eller seint om kvelden og koste meg med det.
Det kan nok hende at det ligger litt på oss, som noen nevnte her. Det er ikke nødvendigvis lederskapet det er noe i veien med. Men hundene har fått en stygg uvane, og det er nok vi som må bryte dette mønstret.
Tispa mi er nå ni år, så jeg vet ikke hvor mye jeg gidder å anstrenge meg når det gjelder henne. Vi bor på landet og møter aldri hunder når vi går tur. Jeg orker rett og slett ikke å stresse med dette lengre. Hun flyr ikke på andre hunder sånn uten videre og vi møter aldri hunder mer.
Noen vil kanskje si at hun er avsosialisert og kanskje er hun det også, men hun har vel aldri virket særlig komfortabel sammen med andre hunder.
Det virker som hun har det best  når hun får være alene. Vi har to andre hannhunder som hun er på tur sammen med, men hun viser helt tydelig at hun har det aller best når de er ute og hun er inne alene. Hun er også roligere i hundegården når hun får ha den for seg selv.
Hun har aldri vært en veldig sosial hund, og det har vært helt greit. Man MÅ ikke være sosial, bare for at man er hund. Og jeg vil ikke tvinge henne til å bli sosial heller. Hun er som hun er.
Hun skal ikke prestere noe annet enn å være mor sin vakreste frøken og da får jeg heller godta en og annen primadonna-nykk   Vi storkoser oss på våre turer og hun elsker å gå alene, uten hannhundene som hun hele tiden må oppdra.
Og ser jeg ni år tilbake i tid, så har hundeholdet vært ukomplisert, selv om der har vært en og annen utfordring underveis. Det vil det alltid være. Det er en del av det å ha hund.
I dag er hundehold blitt så alvorlig at man neste må utdanne seg til professor for å være skikket til å  håndtere det. Sånn vil ikke jeg ha det. Å ha hund skal være en glede. Det er det for meg og jeg har sluttet å bry meg om hva andre mener jeg skal gjøre. Jeg har måttet lære meg på nytt å  stole på mine egene vurderinger og metoder. Og det går bra.  

[Venus]

Rådene du får er ikke fordi vi mener du er inkompetent eller sånt, det er rett og slett fordi vi selv har vært der og kommet oss ut av det og unner andre å oppleve den gode følelsen

Ja, akkurat Det må man ikke glemme