Hvorfor sier man B=Fri, det er jo slett ikke tilfellet. B er svakeste grad for HD, men så svak at noen velger og kalle det FRI..Hvorfor, det er jo ikke FRI det er jo B, A er FRI..
Med din påstand her Ronny, viser du at du har ikke satt deg skikkelig inn i sakene, eller evt. er blitt misledet;-)
Graderingene A-B-C-D-E er blitt definert av FCI, og gjelder i alle land som har kennelklubb tilsluttet FCI. Ettersom FCI engasjerte det veletablerte veterinær- og forskningsmiljøet i Midt-Europa da de satte disse definisjonene, får vi ha tiltro til at de vet hva de holder på med. At de største ekspertene på området sier at A og B er fritt, mens C-D-E er dysplasi bør overbevise deg også Ronny.
Forskjellen på fritt eller dysplastisk ligger nemlig i om leddet er deformert på noe vis eller ikke.Gradering A gis når skål og kule følger hverandre helt optimalt, dybden i skålen er den rette i forhold til radiusen, og kantene er helt rene.
Gradering B gis når leddet ellers er som ovenfor, men har små avvik som ikke regnes som deformiteter.
Gradering C til E gis når leddet ikke er utformet slik det skal være for å fungere, og dermed er derformert i økende grad.
Naturen er, som du forhåpentligvis vet, mangfoldig og har glidende overganger på det meste og så også her. Det er vi mennesker som har behov for å ha system på alt rundt oss, og dele inn alt i kategorier og båser. I dette tilfellet har dog folk som har forsket på HD i mange år(flere år enn du Ronny har levd faktisk). i store miljøer, funnet ut hvor store forandringer som skal til for at man kan si at et ledd har deformiteter og ikke lenger er friskt funksjonsmessig. Det er dermed ikke som du påstår Ronny, oppdrettere som har bestemt at B er fritt.
En annen ting er at det vi nå får oppgitt til å være grad B ble før gitt en stjerne i stamtavla og kalt fritt...
Ellers satte jeg for noen år siden opp en statistikk basert på Svenske tall for å finne utav om hunder med betegnelsen "utmärkt" på hoftene avlet bedre enn de med "ua"(=utan anmärkning), men forskjellen var under en halv prosent, og kan dermed bero på tilfeldigheter. Andre tall den statistikken viste var følgende;
for 115.000 schäferhunder født i Norge og Sverige fra 1980 til -94;
far fri, mor fri - 77,5% fritt
en av foreldrene fri, den andre med C - 74,5% fritt
begge foreldre med C - 59,6% fritt
begge foreldre med D/E - 50 til 25% fritt
Som du ser, utgjør ikke en C på en forelder den helt store forskjellen, den kommer først når begge har HD.
MEN! En ting de fleste ser ut til å glemme, er at en hund kan være aldri så fri, og allikevel gi masse HD, mens en som har en C kan gi svært lite HD... Skal HD-problemet bekjempes er det utvelgelse basert på hva en hund nedarver som er tingen faktisk. Iogmed at HD nedarves polygenetisk og disse genene har ufullstendig penetrans er det dog vanskelig å avle det helt bort, tilogmed i naturen finner man HD. (Hos ulven regner man med at opptil 5% av dyrene har HD, men de aller fleste i svak grad). Og om man avler på dyr som gir lite eller ingen HD i flere generasjoner, vil det i senere generasjoner kunne dukke opp dyr med HD, nettopp pga den ufullstendige penetransen. Men bevisst avl på dyr som gir lite HD gir absolutt positive resultater!
jeg fårstår veldig godt det når Ronny skriver at man kan reise til Tyskland og få en helt annen status på hoftene enn det som kanskje har vært her hjemme, og jeg føler vel at det blir litt som å lure seg selv.. Nettop fordi de det ikke er samme "reglene" der for a-b-c-d-e hofter som er her hjemme...
Feil! Som jeg skrev over, definisjonene er like i alle FCI-tilsluttede land, og reglene er dermed er de samme i Tyskland som her. At man får andre resultater der kommer av andre ting, som f.eks. hvor erfaren den som røntger og den som leser av er, om prosedyrene ved røntging er overholdt, osv. I tilfellet C i Norge, B i Tyskland kan det jo være så enkelt som at røntger i Tyskland er heldigere med hvordan hunden blir liggende under røntging, og bildet dermed blir lettere å avlese og avlesingen dermed mer korrekt... Eller motsatt. ;-)
