Rom ble nok ikke bygget på en dag....får en fjernet avlsgodkjenning på C først så har en kommet et utrolig godt stykke på vei....
Hadde det bare vært så enkelt...
Jeg er IKKE uenig med deg, men jeg har noen tall som jeg gjerne vil presentere:
I perioden 1980 til 1994 ble det i Norge og Sverige født ca. 115.000 schäferhundvalper av foreldre med kjent HD-status. Ca. 48% av disse ble røntget.
Far fri - mor fri = 77,5%(30.835) frie avkom, 4,3%(1.693) sterk grad
Far svak - mor fri = 76,2%(7.920) frie, 5,0%(523) sterk grad
Far fri - mor svak = 68,1%(1880) frie, 6,2%(171) sterk grad
Far svak - mor svak = 59,6%(562) frie, 11,8%(111) sterk grad
Far fri - mor middels = 62,1%(185) frie, 8,4%(25) sterk grad
Far middels - mor fri = 69,0%(116) frie, 6,5%(11) sterk grad
Far middels - mor middels = 33,3%(1) frie, 33,3%(1) sterk grad
Der hvor begge foreldre har HD, fra svak til sterk grad, er fri-% på 20 til 47%, og sterk grad-% 11 - 45%. :evil:
Disse tallene gjorde at N.Sch.K. bestemte at det skulle være lov til å avle på svak grad, men KUN hvis avlspartner var fri.
Å fjerne denne muligheten til å avle på svak grad(C) gjør ikke den store forskjellen på HD-statistikken, men den kan gjøre en forskjell i forhold til andre ting, som bruksegenskaper osv. Dette er satt slik med tanke på at man kunne reise til utlandet(Tyskland) og bruke de hundene man anser som gode nedarvere på ting man trenger å "fikse på" her oppe.
HD nedarves multigenetisk med ufullstendig penetrans, og det vises gjennom at en hund som selv er fri for HD kan gi en høy forekomst av HD på sine avkom, mens en med overgangsform/svak grad kan gi en absolutt akseptabel friprosent. (Tilogmed seriøse oppdrettere som gjør absolutt alt som står i deres makt for ikke å få avkom med HD, får fra tid til annen ett eller flere avkom i enkelte kull, med HD). Dette finnes det mange eksempler på, og er lett synlig i tiden fram til grensen ble åpnet for "rabiesvaksinert hundetrafikk". Dermed er det ikke bare å anvende kun frie hunder i avlen, og så; vips! er problemet borte. Man må drive intensiv avkomstgransking, det ideelle her er at det gjøres prøvekull med nye hanner som det skal avles på, og etter et visst antall kull, får de ikke flere parringer før avkommene er sjekket og et visst nivå er oppnådd. I gamle DDR drev de med dette i stor skala, og de hadde gode resultater å vise til. :shock:
Det å ikke tillate avl på frie hunder fra kull hvor det finnes søsken med HD, er å kaste ut barnet med badevannet. Det har tilogmed vist seg(sjeldent, men dog) at en enkelt fri hund fra et kull hvor flertallet søsken hadde HD, gav svært lite HD. Da er foreldrenes HD-nedarvingsevne (eller mangel på sådan) mye viktigere enn søsknenes. Uansett er tilfeldighetene sterkt innblandet i dette, og avkomstgransking og vettug bruk av avslmateriellet alfa og omega. Ikke så lett å være oppdretter oppi alt dette
