Jeg er av de som ikke tror hunden prøver å klatre i rang. Og derfor ikke tolker hundens oppførsel dithen heller. Nå vil jeg si at jeg egentlig vet lite om hvordan hunder oppfører seg i en flokk og har derfor liten forutsetning for å uttale meg. Likevel gjør jeg det
Jeg tror at i en hundeflokk går ikke alfahunden rundt og oppdrar flokken slik som vi gjør....tenker da på å gå pent i bånd, ligge rolig, ikke på kjøkkenbenken, hilse pent og slikt. Derimot tror jeg den gjør det klart om hvem sin liggeplass det er, hvem sin mat det er osv. altså at den bestemmer over de beste ressusrsene.
Så hvordan kan vår oppdragelse av en hund likestilles med en hunds oppdragelse? f.eks så får den ikke gå på kjøkkenbenken men den får ligge i vår sofa eller seng. Ja her i huset får de ikke tilgang til hverken kjøkkenbenk eller sofa da.
Jeg mener at det meste av vår oppdragelse bør skje positivt nettopp fordi vi er av en annen art en hunden.
Kan noen forklare meg likheten mellom å fungere med folk som å fungere i en hundeflokk blir jeg glad for det og om mulig skifter jeg syn!!!
Jeg tror det ligger naturlig i alle flokkdyr å klatre i rang om en har mulighet. Det er naturlig adferd å hele tiden strekke seg etter bedre posisjon, lettere tilgang på mat og overlevelse. Instinktadferd. Hunder gjør selfølgelig ikke dette for å være slemme eller vanskelige, det er rett og slett instinkter som styrer.
Det er selvfølgelig opp til oss mennesker å lære hunden å tilpasse seg vår hverdag. Ser en feks hunder som er vokst opp i kennel og som for første gang kommer inn i et hjem så er det den hundens største selvfølge å klatre på bord, gå i møbler og stjele mat...så slike ting har selvfølgelig ikke bare med lederskap å gjøre, men læring. Men om en hund fortsetter å ta seg slike friheter også etter at den har lært at det ikke er lov/ ikke lønner seg å ikke gjøre disse tingene så kan en kanskje legge det på manglende lederskap...
Jeg har møtt ekvipasjer på kurs, som har gjort "alt" rett etter boka. Fra hunden var valp har de forsterket riktig adferd, men alikevel så har hunden tatt seg friheter der hvor den synes at det er viktig for den.
Jeg tor mye av dette går på hvordan menneske type en er, noen er naturlige ledere og andre ikke.
Jeg har jo en flokk med hunder selv. Og de voksne hundene trener og lærer valpene alt de synes er riktig. Når de er små valper bruker spesielt den voksne hannhunden vår mye tid på å sette grenser i forhold til at de skal respektere han, han inviterer til lek og bruker dominans for å stoppe leken når han synes det er nok, respekteres ikke det blir det korreks... Når valpen har forstått dette blir den invitert til ny lek. Det er strenge regler for å ta seg til rette når det gjelder å forsyne seg av de voksnes leker, forlate flokken, herjing blandt de yngste som er voldsom blir slått hard ned på, slossing etc. Hvis noen av de eldste korrigerer en av hundene lavere i rang ser jeg ofte at de yngste kaster seg iherdig med på korrigeringen... Klatring...?
Dette ble kanskje mye utenomsnakk og bla bla
Men poenget er at jeg mener at også det å trene en hund, lære den ting også er lederskap. Lederskap for meg er rettledining, læring og innitiativ. Noe lederskap
ikke er, så er det redsel, frykt, skriking og kjefting...da har en missforstått.
