Jeg syns det helt greit at man stiller spørsmål ved slike ting. Men begreper som ledeskap kamp og underkastelse er ikke ukjent for meg. På samme tid må jeg også si at jeg er ingen tilhenger av fysisk avstraffelse. Men mine hunder blir vant med at jeg tar på dem. Jeg øver inn disse begrepene gjennom LEK. Hundene elsker kampleker. Det er ofte slik hunder leker med hverandre. Når jeg snakker om kamp, så er det ikke å hive hunden min på rygg med makt. Jeg har en hund som er særdeles og vant til å bli håndtert. Men hun er trygg. Og jeg har befestet mitt lederskap gjennom lek og korigering.
Jeg har heller ingen problemer i forhold til mine hunder når det kommer til lederskap. Men Det er ikke alle som har den samme erfaringen som jeg har. Og jeg husker en tid da jeg selv var fersking og sleit med både det ene og det andre. Og jeg tror ikke jeg er mutters alene om den erfaringen.
Det er greit å sitte på et forum og være verdensmester, men også verdensmestere har engang revet seg i hodet i rein frustrasjon.
Det er rart hvordan ting kan endre seg......
Da jeg skrev dette hadde jeg to godt voksne og ferdig pregede hunder. Da mangler man ofte en ydmykhet som egentlig burde følge oss gjennom hele vårt hundehold.
Min yngste bajas var to dager gammel og lite visste jeg om "kampene" jeg har måtte ta med en liten djevel av en hannschæfer etterhvert som han vokste seg større og større i takt med sitt eget ego og trangen til å dominere både mennesker og dyr i huset.
Bare for å ta det først, jeg har lagt han på rygg mange ganger.....
og det hender jeg må gjøre det fortsatt.
Andre må gjerne mene at jeg har et flokkproblem og dårlig lederskap. Men jeg må gjøre det for ikke å FÅ et flokkproblem og dårlig lederskap. Hunden er på ingen måte vanskelig. Men han er sterk psykisk og prøver seg stadig. Han er nå 17 mnd og mitt i sin psykiske kjønnsmodning med de utfordringene det innebærer.
Jeg har vært vant til myke tisper. Dette er en knallhard hannhund. Og kødder han med meg så havner han på rygg og blir holdt nede. Ikke brutalt men bestemt, til alle musklene hans slapper av. Jeg setter meg ikke på han, men hadde jeg MÅTTE gjort det, så hadde jeg gjort det uten å blunke.
Jeg syns det er fint at man slipper å være dominant over de fleste hunder, men noen individ har litt mer "guts" med seg fra valpekassa. Da må man sette inn et ekstra gear og kanskje behandle hunden med en noe "fastere hånd"
Når jeg leser flere innlegg i denne tråden, inkludert mitt eget, så syns flere her innehar stor selvsikkerhet når det kommer til lederskap.
Og de aller fleste av oss opplever nok selv at lederskapet er på plass. Om ikke annet så vil vi at andre skal tro det.
Men jeg er kommet til at jeg må jobbe med lederskapet mitt HVER eneste dag i nesten alt jeg gjør. Til og med overfor mine gamle hunder. Erfaring har endel å si for hvordan man forstår hundene sine. Men jeg trekker tilbake påstanden om at min lange erfaring med hunder ikke gir meg nye utfordringer med nye hunder.
For det er det nemlig type hund man får, og ikke år med erfaring som avgjør.
Tilbake til trådstarter. Jeg tror at både rang og ledelse må til for å ha et harmonisk hundehold, så får det bli opptil hver enkelt hvordan man befester det.
