HER kan dere lese en artikkel av Morten Egtvedt om Doggie Zen.
Selv er jeg ikke så fin på det og kaller det heller avstandsbelønning. Har brukt det litt selv i enkelte situasjoner og øvelser.
Men følgende sitat stusser jeg litt på:
"Med min egen hannhund har jeg eksperimentert med å bruke tisper med løpetid som belønning for at hunden går fri ved foten. Jeg startet med at hunden bare så på meg og dermed ble belønnet med "fri", hvorpå han fikk springe bort til tispa (i bånd) og lukte på henne i 7-8 sekunder. Dermed tok jeg han noen meter vekk, og nå måtte han gå noen meter fri ved foten før jeg igjen sa "fri". Neste repetisjon måtte han gå enda lenger. Det tok ikke lang tid før han skjønte poenget, og det er vel unødvendig å si at arbeidslysten var upåklagelig den treningsøkten!"Jeg tror dette er med på å skape unødvendig stress. En ting er å teste om man har kontrollen i møte med feks en tispe som løper, men å bruke det som belønning kan jeg ikke helt forstå hensikten med.. Det blir for mye "ædda bædda" i mitt hode ihvertfall.
