2 hanhunder i samme hus

[FruJonas]

Vi har to hanhunder som har bodd sammen i vel 9 md nå. Det går veldig fint. Inne har vi overoppsyn og hundene har det harmonisk uten noe tull. Ute er vi litt uenige, sambo og jeg. Jeg synes de skal få bruke språket sitt 100% ute, for evt å sette status/rydde i evt uenigheter som de ikke får lov å ta inne. Vi er ikke enige om eldstehunden skal få lov å ri på den yngre. Jeg synes det ikke er noe å bry seg om da det er endel av språket og vi ikke kan avstumpe det ute også, mens sambo ikke liker riingen. De er stort sett venner, eldstehunden er veldig tolerant overfor den yngre og har lang lunte - utenom når det gjelder mat og enkelte ting som han har eiertrang over i enkelte situasjoner. Hva mener dere? Hundene er 4 og 2 år.

[occurrence]

Jeg er enig med samboeren din. Prøv å unngå at de kan komme i konflikt.

[Joachim]

. Vi er ikke enige om eldstehunden skal få lov å ri på den yngre. Jeg synes det ikke er noe å bry seg om da det er endel av språket og vi ikke kan avstumpe det ute også, mens sambo ikke liker riingen.

La han ri på leggen din istedet så kan heller DU vurdere hvor stas det er i lengden 

[FruJonas]

La han ri på leggen din istedet så kan heller DU vurdere hvor stas det er i lengden 

Haha, ja det måtte jo komme fra deg, J     Vel, nå er det slik at han gjør det tilbake noen ganger og også bryr han seg ikke. Så, andre konstruktive svar fra andre her inne? Takker for dem på forskudd

[Linn_Maage]

Vi har 2 hannhunder hjemme+ 2 tisper( Dobermann) , yngste hannhund er 19mdr mens den eldste er 8år, de er gode venner og har ingen konflikter , men vi har ikke tillatt urettferdig oppførsel, hverken fra den yngste eller eldste..

Vår eldste hannhund hadde ikke fått jokke på den yngste og heller ikke omvendt.. Vi har satt rangen i flokken og siden vi er lederene i flokken så er det våre regler som gjelder og vi vil ikke ha noe som helst dominering i flokken vår..

Ved og ha det slik, så har vi heller ikke hatt noen problemer med hannene våre
De leker masse sammen (alle 4)

Self prøver de seg litt(små dominering),må jo se om de samme reglene gjelder..

Mitt råd til dere er at dere ikke lar noen av hannene deres ri på hverandre, slik dominant oppførsel kan til slutt bli et større problem..

Mvh Linn

[Silje]

Jeg kommer til å følge Linn sin teori her i huset også. Har en HG på snart 3 år, og en sch på 3 mnd... Der er jeg påpasselig på at den største ikke er for intens i leken, men ellers får de gjøre som de vil (sålangt) da det ikke er noe dominans fra noens side (valpen er forliten enda til å skjønne sånt, og det vet den store). Men når den lille vokser til, og de begynner å knuffe, vil jeg fra starten være rimelig konsekvent med dem, på at det ikke er slik vi skal ha det i hverdagen. Ingen jokking el. Kan få lov i lek eller ute med andre hunder å rettferdig gi beskjed og vise sin atferd, men det å gå inn å legge den andre i bakken og stå å knurre og kue/jokke el. Vil ikke bli akseptert fra min side. Spørs hvor intense dem blir. Hundene skal få lov å være i sofaen BEGGE to, hundene skal få stå ved kjøkkenet BEGGE to, uten at den ene skal vise misnøye ved knurring eller annet. Det vil ikke bli akseptert.

Når vi har hatt små valper hjemme hos oss, med den HGen, så har han enkelte ganger - selv også hos min far, som hadde en chavalier på 5 år, viste han tydelige eiersyke tegn. Min eier, mine sko el. plutselig skulle han "gi beskjed" til hunden/valpen om at det var mitt. DET ble ikke akseptert, og da ble han irettsatt - for slik fungerer ikke vår flokk. Her er det jeg som bestemmer, og jeg har bestemt at alle hundene skal få lov til like mye. Selvom han er eldst, er det ikke slik at han slippes først ut av buret, får først mat, får ligge i sofaen - ikke den andre etc. Det synes jeg blir feil, og stress i hverdagen. Det vil nok heller ikke hjelpe på den andre hundens selvutvikling. Nei jeg tror jeg er enig med samboeren din, jeg også. Funnet ut av det nå forresten?

[FruJonas]

Silje; Du lurer på om vi hr funnet ut av det Vel, det er egentlig ikke noe problem hjemme. Knurring og eiesyke fra den eldste inne har vi irettesatt og stoppet hele tiden. Det er UTE i lek og "frihet" riinga kan komme. Men det er heller ikke slik at eldste dominerer i den grad at han legger yngste i bakken og står over og knurrer, det har sjedd noen få ganger og da har det vært fordi yngstemann har mast for mye, hengt seg på etc. Den yngste er boxer og som dere vet leker boxere på en slik måte at de biter seg fast i kjakene til hverandre. Vel, på labrador er det ikke mye kjaker å bite i så han biter seg fst der kan kan.  Det er slett ikke alltid vi er der til å stoppe dette og da syns jeg at labradoren skal få stoppe det selv! Han prøver seg først med klapring med tennene, holder ikke dette sier han fra skikkelig. Og det må han få lov til i mine øyne. Det er ofte i en slik setting riingen kommer i etterkant. For på en måte å understreke at ynstemann faktisk er yngst og at han ikke finner seg i slik oppførsel. Ellers har vi ingen store problemer inne, jeg ser det veldig godt på labradoren om han er kalpabel til noe og korrigerer der og da. Den eneste situasjonen jeg IKKE stoler på labradoren er om han ligger og koser med ungene og boxeren skal være med på kosen og i situasjoner hvor det er mat.