For vi blir store.
(For humors skyld skrevet i valpeperspektiv)
Vi er tre valper som er på utkikk etter stabile, aktive, erfarne eiere. Vi vil bli noe når vi blir voksne så vi stiller strenge krav til dere som vil ta dere av oss.
La oss starte med å fortelle litt om mor og far.
Tidlig i våres.
I fjord.
Først mor. Eldre schäfer-dame med bein i nesa men rolig gemytt. Sterk og frisk fysikk , utholdende og litt større enn en gjennomsnitts schäfer-dame skal være. Hun kom til huset for drøye to år siden forrige eier vurderte et ikke så hyggelig dyrlegebesøk og far ville ha selskap da tobein var på jobb. Hun kan være litt skarp, spesielt mot andre firbente damer. Folk er hun tolerant og grei med. Syns det er greit å hilse men så er det ikke spennende mer. Hun er oppvakt, interessert i lære og gir tobein mye oppmerksomhet. Hun bryr seg lite om fyrverkeri og virker nervefast.
Mor for et år siden.
Far er en mellomaldrende stor blandingshund. Hans mor var st. bernard og hans far var schäfer rottweiler blanding med litt mer blanding bakover i rekkene. Veldig sterk og spretten i fysikken. Frisk som en fisk. Han er lærenem, kosete, energisk og dedikert hund med egen vilje og pågangsmot. Denne viljen er ofte styrt av nesen som han elsker å bruke. Han viste i ung alder gode egenskaper. Han fikk gå løs i en park og ble opptatt med å snuse på noe. Da snek han tobeinte seg vekk og gikk en runde på mange hunder meter i uoversiktlig terreng og gjemte seg i fjæra mens han studerte far snuse. Da far brått oppdaget at tobein var borte pilte han etter lukta hans og fulgte ruten nøye og fant tobein med en gang. Vi har flere lignende eksempler. Men tobein har ikke hatt resurser og mulighet til å videreutvikle denne egenskapen. Far elsker i utgangspunktet alle folk og kan sjelden få nok kos men han er meget beskyttende ovenfor tobein og hjemmet. Et par anledninger har utviklet seg litt galt. Dette skyldes trolig noen ikke så hundevennlige naboer som terget han der vi bodde før da tobein var på jobb. Tobein er nå sykemeldt og dette har nok og ført til understimulering som en medvirkende faktor. En gang da han ennå var unghund landet et helikopter rett ved tobein og far i en park. Far for frem og passet på at monsteret holdt avstand. Tobein ble natulig nok redd for å måtte gå hjem med en kvestet hund. Huff.. men han gikk heldigvis ikke for nær. Heller ikke redd for fyrverkeri gir det heller litt kjeft og hopper opp for å møte det. Med sin energi, størrelse og fysiske egenskaper er far en krevende hund med mange egenskaper.
Far som unghund.
Her med en rottweilerkompis som unghund.
Nå i vinter: På snøball jakt
)
Nå litt om oss valpene. Vi kom til verden som et lite kull lørdag 19 juni via keisersnitt. Vi veide alle mellom 500-600 gram ved fødselen. Det var aldri planlagt med paring mellom mor og far. Men et lite øyeblikks slurv fra tobein var alt som skulle til og her er vi. Hendig uhell for vi er jo flotte ;€}
Vi vil ikke være kasteputer fordi vi kan bli av den noe krevende sorten. Vi ønsker mest av alt å bli brukshunder hos en snill og erfaren eier. Hvis vi blir brukt på et fornuftig vis av stabile, erfarne, aktive eiere med riktig kompetanse kan vi love fine egenskaper og trofast selskap i mange år.
Vet dette er en uortodoks anonnse men vi bør brukes av noen som kan det og vi gis ikke bort.
Interesserte ta kontakt med tobein (som riktignok føler seg litt dum nå) for mer informasjon.
Leveringsklare i slutten av august.
