Jeg har ikke så mye kunnskap om det, men endel erfaring. selv om jeg kanskje tror hundene stresser på ulike arenaer og kanskje av ulike grunner. Anders Hallgren skriver i sin bok " Forstå din hund" at en konsekvent av avl på sterkt kjønnspregede hannhunder kan gi atferdproblemer, eller utfordringer. Han forklarer det med økt produksjon av testosteron. Jeg fikk en vesentlig endring i atferden på Enyo da jeg for et halvt år siden tok han ut av alle situasjonene der han stresset seg opp.
I stedet har jeg fokusert på få på plass klare retningslinjer på hjemmebane. Jeg har hvert tydelig på hvor han får oppholde seg, hvem som går først ut og inn av dører. han får ikke hoppe ut av bilen før jeg sier "vær så god" I det hele tatt har vi pirket en del på hva "værsågod" betyr.
Resultatet av det er at jeg har fått en hund, som nesten ikke er til å kjenne igjen. Forandringen er så total, at jeg har spurt meg selv flere ganger om hunden er syk.
Vi har i perioden senket krav og kuttet ut både trening og nylæring. Vi har bare lekt og kost oss. ( forøvrig et råd fra DIN oppdretter)
Det har funket utrolig godt på Enyo. Jeg har fått masse råd fra her og der som ikke har funket i det hele tatt. så denne forandringen hos han er så velkommen som det kan bli.
Men vi ...( JEG ) .... Har enda endel å jobbe med, så vi skal på et hundesenter å få hjelp til å komme over den "siste kneika" nemlig Enyos atferd mot andre hannhunder. Det er ikke noe uoverkommelig problem, og slett ikke uvanlig heller. Men det legger en demper på min motivasjon til å sette meg nye mål. Derfor skal jeg gjøre noe med det.
Hundeverden er full av gode/dårlige råd og faren med å følge andres råd, er at de kan virke motstridende og det som funker for andre, kanskje ikke stemmer helt for deg og din hund. Hvis man likevel gjennomfører det halvhjerta, tror jeg hundene avslører oss. Jeg måtte ha ro til å kjenne godt etter hva jeg følte. Og analysere mitt eget hundehold ned til den minste detalj. Og så måtte jeg bli flinkere å stole på min egen vurderingsevne. Og ved å skjerme meg fra hundemiljø i en periode, igjenvant jeg kontrollen både over meg selv og hunden.
Vil ikke komme med noen konkrete råd, men bare en beskrivelse av min egen opplevelse. for som sagt kan andre ha helt andre utfordringer som har helt andre årsaker. Men jeg tror i allfall at RO til å samle seg også er viktig for en hund med mye temperament og motor. Det har jeg sett og nå forstått. I tillegg tror jeg unghunder vokser på perioder uten krav. ( subjektiv oppfatning)
I bruksmiljøer tror jeg man gjør en feil når man tenker at en hund med mye motor må ha et høyt aktivitetsnivå. I noen tilfeller kjører man til og med OPP stressnivået og hunden får sin belønning for det. En motor som ikke får hvile og nedkjøling går fort varm og da stopper det helt opp.
Og jeg er av den oppfatning at i noen tilfeller gir økt aktivitet, økt stress. Hunden får aldri samlet seg.
Det er en grunn til at sledehunder sover hele sommeren.
