Snublet over denne artikkelen på nettet fra Forskning.no
Hunder er intenst sjalu skapninger Av: Kristin Straumsheim Grønli, Journalist
Menneskets beste venn kan bli det grønnøyde monster, mener en britisk psykolog. Hunden kan bli sjalu på andre dyr, eller på mennesker – men det går fort over.
Du sitter i sofaen sammen med sommerflørten. Det kribler i magen og dere lurer begge på om kysset nærmer seg.
I det øyeblikket hopper en pesende og slevende labrador opp i sofaen og plasserer rumpa demonstrativt mellom dere, og du ser kysset forsvinne i det blå.
1 000 husdyreiere
Dersom du føler at hunden din prøver å stikke kjepper i hjulene for dine romanser, kan det faktisk hende at du er inne på noe.
Det mener i alle fall den britiske psykologen Paul Morris.
I hans studie ble 1 000 husdyreiere sør i England ble bedt om å rapportere om dyrenes oppførsel. Materialet avdekker blant annet eksempler på hvordan hunder trer inn i rollen som uinvitert anstand for par som deler romantiske øyeblikk.
- Intenst sjalu skapninger
- Hunder er intenst sjalu skapninger som opplever et spekter av menneskelignede følelser, heter det i en pressemelding om studien fra British Association for the Advancement of Science (BA).
Dette er resultater som utfordrer etablerte vitenskapelige oppfatninger om at det bare er mennesker, og kanskje sjimpanser, som er i stand til å oppleve sekundære eller mer sofistikerte følelser som sjalusi, skyldfølelse, skam eller stolthet.
Morris rapporterer at hundeeiere forteller bemerkelsesverdig konsistent om sjalu oppførsel.
Dytter seg mellom
Han mener at hunder kan føle intense stikk av sjalusi og fiendtlighet når de havner i en "kjærlighetstrekant" som involverer hundeeieren og en annen person eller et annet dyr.
Vi overfører gjerne menneskelige egenskaper på kjæledyr, men hva føler de egentlig? - Studien setter den typiske behavioristiske indeks på sjalusi som det å dytte seg mellom hundeeieren og tredjeparten, og det var dette som skjedde mer enn 80 prosent av tiden, sier Morris i pressemeldingen.
- De fleste akademiske teoretikere er enige om at denne typen oppførsel er passende beskrevet som sjalusi, sier han.
Sekundære følelser
Morris sier at det er generelt akseptert i det vitenskapelige samfunnet at hunder, katter, hester og andre ikke-primater opplever primære følelser som sinne, engstelighet og overraskelse.
Sekundære følelser som sjalusi, stolthet, flauhet og skam er imidlertid oppfattet som eksklusivt for mennesker og kanskje sjimpanser, som har kognitiv kapasitet til å understøtte det sammensatte spekteret av sekundære følelser.
Dette er en oppfatning som bør revurderes, mener Morris.
- Studien har systematisk undersøkt bevis på et bredt spekter av følelser inkludert sjalusi, stolthet og skyldfølelse hos en lang rekke husdyr, sier han.
- Ligner veldig mye
- Vår studie gir godt empirisk bevis som har overbevist mange forskere om at i det minste hunder demonstrerer oppførsel som ligner veldig mye på menneskelig sjalusi, sier Morris.
- Dataene antyder helt klart at sammensatte følelser er til stede hos et bredere spekter av arter enn vi har trodd, og at dyr faktisk har rike følelsesmessige liv, sier han.
Morris forteller at han selv var overrasket over funnene.
- En rekke avvik
Det første han gjorde var å be 1 000 husdyreiere rapportere hvilke følelser de mente dyrene deres hadde.
- I svarene var alle de primære følelsene representert, mens de sekundære følelsene ble rapportert mye sjeldnere. Der var imidlertid en rekke avvik, sier Morris til forskning.no.
- For eksempel hevdet folk at hunden deres var sjalu, like ofte som de rapporterte om sinne og frykt. Vi ville finne ut hvorfor de mente dette. Var det bare noe i deres eget hode?
Morris gjorde derfor en oppfølgingsstudie hvor han intervjuet og gjorde videostudier av 40 tilfeldige hundeeiere, og ba dem om å fortelle hvorfor de mente hunden deres var sjalu.
Overrasket
- Til vår store overraskelse fortalte hundeeierne forbløffende konsistente historier. De fortalte at hunden ble sjalu i situasjoner med eieren, hunden og en tredjepart.
- Vi spurte deretter hva det er eieren gjør som får hunden til å bli sjalu. Svaret var at eieren viste affeksjon eller ga mye oppmerksomhet til tredjeparten.
Bare hyggelig, eller knivskarp konkurranse?
- Vårt neste spørsmål var så hvordan hunden reagerte. De fleste svarte at hunden prøvde å presse seg imellom, eller dytte unna tredjeparten – kanskje også knurre litt, forteller Morris.
Kontekst og oppførsel
Han er veldig tydelig på at det ikke er mulig å vite hvordan hunden opplever sjalusien, og at det selvfølgelig ikke er snakk om helt det samme som menneskelig sjalusi.
- Det er noe som ligner. Vi har en kontekst, og en oppførsel, og når jeg har presentert mine resultater er de fleste forskere enige i at det fortjener merkelappen sjalusi.
- Dersom du tenker på menneskelig sjalusi, så er det noe vi har ideer om, og noe vi reflekterer over. Dersom kjæresten din stikker av med en annen, kan det bli en altoppslukende følelse.
- Hunder, på sin side, blir sjalu når den andre personen er i nærheten. Når den personen blir borte, går de tilbake til normal oppførsel, sier Morris.
Sjalusiens funksjon
- Innen evolusjonær psykologi er det naturlig å anta at følelser har en lang evolusjonær historie. Det virker fornuftig å være sjalu fra et seksuelt perspektiv. Man har behov for å forsikre seg om at partneren ikke parer seg med en annen, for å beskytte sin genetiske arv, sier Morris.
Han forteller også at mange mennesker rapporterte om at hester ble sjalu. Det var imidlertid ingen som rapporterte at katter ble det. Hester var også stolte i eiernes rapporter, men Morris har ikke fått fulgt opp dette enda.
- Darwin var ganske komfortabel med at dyr hadde sammensatte følelser. De må jo ha oppstått ett eller annet sted. Jeg er ikke sprø nok til å påstå at de har de samme følelsesmessige livene som vi mennesker har, men disse følelsene er prototyper – de hører til den samme familien av følelser, sier Morris.
- Det kan vi ikke vite
Han anerkjenner at dette er et hett tema – for eksempel i forbindelse med spørsmålet om hvordan dyr opplever smerte og lidelse.
- Jeg er forskeren og sier vi har en kontekst og en oppførsel. I hvilken grad betyr dette at dyret opplever følelsen, at dyret har et subjektivt liv? Det kan vi ikke vite, sier han.
- Det samme argumentet kan brukes på mennesker også. Vi er øyer av erfaringer, og kan ikke vite hva andre tenker. Folk tror ofte at språket er broen mellom oss, men hvordan vet jeg at ordene du bruker betyr det samme for meg som de betyr for deg?
- Enkelte mener faktisk at det er lettere å se dyrs følelser, for de skjuler dem ikke. De har ikke kapasitet til langvarig bedrag, sier Morris.
Selvbevissthet?
Mange teoretikere på området mener at sekundære følelser krever selvbevissthet. De bruker faktisk begrepet selvbevisste følelser. Morris tror de tar feil.
- Jeg tror ikke dyr er selvbevisste. De har følelser som ligner det menneskene har, men de har ikke de samme som oss, sier han.
Morris tror at mye av våre sofistikerte kognitive egenskaper stammer fra sofistikerte emosjonelle egenskaper, og ikke motsatt.
- Mennesker tenker ofte på følelser som noe som forstyrrer oppførsel, mens følelsene isteden er der for å organisere oppførsel.
På det mest grunnlegende nivået er de der for å sørge for at du får mat selv, og at du ikke blir spist av noen andre. Deretter blir det mer komplisert.
- Spørsmålet er i hvilken grad de sekundære følelsene forekommer hos dyr, sier Morris.
Til fagfellevurdering
Morris har tidligere presentert sine resultater på en amerikansk konferanse arrangert av International Society for Research on Emotions.
Artikkelen er nå til fagfellevurdering hos tidsskriftet Cognition og Emotion.
Morris skal også presentere sin artikkel "Proud Horses and Jealous Dogs: Evidence for Secondary Emotions in Non-Primate Species", under BA Festival of Science som finner sted i Norwich fra 2.-9. september.
Kilde:
www.forsking.no 