Sider: [1]   Til bunnen
  Skriv ut  
Skrevet av Emne: Hva skal en gjøre med aggressive hunder?  (Lest 1596 ganger)
0 medlemmer og 1 gjest leser dette emnet.
Cathrine
Gjest
« på: Januar 10, 2008, 14:12:00 »

Finnes det noen "unnskyldinger" for at hunder viser aggressiv adferd ovenfor mennesker?
Eller bør alle hunder som har vist aggressiv opptreden ovenfor mennesker avlives uansett grunn?

En hører ofte folk sier at om en hund har vist aggresjon , glefset eller bitt så gjør de det igjen… myte eller sannhet?
Loggført
Kristin
Små kverrulant
***
Utlogget Utlogget

Kjønn: Kvinne
Innlegg: 294



WWW
« Svar #1 på: Januar 10, 2008, 15:01:35 »

Hunder som viser aggresjon er ofte veldig usikkre. Noen kan vel trenes til å bli flotte hunder igjen, mens mange kansje er ødelagte eller i psykisk ubalanse. Veldig vanskelig tema. Har selv hatt en hund som var aggresiv på andre folk enn dem hun kjente, men hun var veldig usikker og redd pga forhistorie jeg ikke kjenner til. Hun levde i 14 år og bet aldri noen, men det var tøft å ha en slik hund.

Jeg mener man skal ikke avlive en hund uansett om den viser en slik adferd, men gjøre sitt beste for å finne ut hvorfor og deretter se om det er noe å gjøre. Hunder som har bitt og skadet folk derimot er noe annet....

Det er nå vi som har valgt å ha hund og da er det også vår oppgave å finne ut hvorfor hunden er aggresiv og i hvilke situasjoner.

Loggført

Don't walk behind me, I may not lead. Don't walk in front of me, I may not follow. Just walk beside me and be my friend.
Djerve
Unghund
***
Utlogget Utlogget

Innlegg: 115



« Svar #2 på: Januar 10, 2008, 16:59:13 »

Ja jeg selv mener hunder som er usikkre og reagerer med angrep er farlig og det er ikke en hund jeg selv ville hatt heller. For meg er det lite unnskyldninger egentlig. Vi bor i et menneskesamfunn med mennsker overalt. Og ha en hund som er agressiv eller så usikker at den kan angripe for å forsvare seg, så er det like ille. Min hund kan være usikker på fremmede. Hadde hun da også bitt eller glefset etter noen ville jeg tenkt meg nøye om. Det er jo heller ikke særlig godt for hunden å gå rundt å være redd, og vi mennekser kan jo ikke isolerer oss heller.. Det er et vanskelig tema egentlig, for man vil jo gjerne finne ut hvorfor hunden er som den er.  Men ja min formening er om at en hund biter, så er sjangsen stor for at det kan skje igjen. Og jeg vil ikke gå rundt å være utrygg på hunden min.

Såklart er situasjonen annerledes hvis hunden faktisk må forsvare seg ved at noen faktisk plager hunden, eller at hunden glefser fordi den er i sjokk eller skadet.
Loggført
Ronny
Kverrulant
****
Utlogget Utlogget

Kjønn: Mann
Innlegg: 1084



WWW
« Svar #3 på: Januar 10, 2008, 17:41:33 »

Gylden regel alle burde fått inn med teskje som barn, gå ikke å hils på fremmende hunder uten tillatelse fra eier:)
Menneskesamfunn!!! Vi har da plass til så mye rart på denne kloden at noen aggressive bikkjer er det nok plass til også.
Men det er da mange typer aggresjon, snakker vi her om meneskeaggresjon.
En vakthund som passer på pallasset mitt og skal ikke what so ever slippe inn fremmede på min digre eiendom uten mitt samtykke..må ikke en slik hund ha aggresjon mot fremmende mennesker?
Loggført

Huffsa
Små kverrulant
***
Utlogget Utlogget

Kjønn: Kvinne
Innlegg: 435



« Svar #4 på: Januar 10, 2008, 23:39:12 »

Det er et veldig vanskelig tema. Jeg kan ikke få meg til å si at alle hunder som biter mennesker eller opptrer aggressivt burde avlives uansett grunn. Det er en årsak til det, og de årsakene kan være mange.
Men jeg syns folk burde ha litt realistisk syn på situasjonen og være ærlige. Det er altfor mange hunder som blir omplassert og omplassert fordi atte derfor osv. Hvis dette i realiteten er hunder som er nervøse rundt mennesker, viser fryktaggresjon og kanskje til og med biter, mener jeg at de ikke har livets rett. En sikkert en og annen hund som kan "reddes" men de fleste har ikke kompetanse til å jobbe med en slik hund. Er en slik adferd befestet så er det heller ikke stort å redde i mine øyne.
« Siste redigering: Januar 10, 2008, 23:44:32 av Huffsa » Loggført

Ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lenger tid..
Cathrine
Gjest
« Svar #5 på: Januar 11, 2008, 00:29:35 »

En nervøs og aggressiv hund kan helt klart være farlig i en gitt situasjon. Men min mening er at ALLE hunder kan være farlig i en gitt situasjon. Det er rovdyr vi driver med og et rovdyr i vill tilstand ville aldri overlevd uten aggressjon. For meg blir tanken om nulltolleranse for aggressjon det samme som nulltolleranse ovenfor hund... Også i praktisk arbeid med hund bruker vi aggressjoner ( fordi om de fleste ikke liker å tenke på det på den måten ) En gjeterhund må ha aggressjon for å klare å vise seg bestemt ovenfor sauen og ta kontroll, konkurranse hundene våre bruker aggresjon som siste bit i jakta hvor de fanger og dreper ballen/filla, hunder bruker aggressjoner for å rangere seg...osv osv. Vi ønsker at hundene våre skal forsvare oss i en gitt situasjon, men de skal alikevel aldri få lov å bruke viktige biter av språket sitt i hverdagen....

En liten historie på tampen... En veterinær fortalte meg denne historien for mange år siden. Hun hadde fått inn en godt voksen blandingshund for avlivning. Det var en familiehund som hadde vokst opp sammen med barna og alltid være trygg. En dag hadde hun bitt tre åringen i huset så den måtte sy et par sting, eierne var nådeløse og leverte hunden for avlivning. Etter at hunden var avlivet og veterinæren skulle flytte på hunden ser den noe som stikker ut av hodet på hunden... Vet. ser etter og finner 3 tegnestifter godt trykt inn i hodet på hunden... 3 åringen i huset hadde altså trykt inn 3 stk tegnestifter i hodet på hunden før den hadde bitt...

Og hvor mange lignende historier finnes ikke rundt om... Hvor mye skal de stakkar hundene måtte tåle for at uvitende og egoistiske mennesker ikke er sitt ansvar bevist ?
Loggført
Kristin
Små kverrulant
***
Utlogget Utlogget

Kjønn: Kvinne
Innlegg: 294



WWW
« Svar #6 på: Januar 11, 2008, 11:31:08 »

Sitat
En liten historie på tampen... En veterinær fortalte meg denne historien for mange år siden. Hun hadde fått inn en godt voksen blandingshund for avlivning. Det var en familiehund som hadde vokst opp sammen med barna og alltid være trygg. En dag hadde hun bitt tre åringen i huset så den måtte sy et par sting, eierne var nådeløse og leverte hunden for avlivning. Etter at hunden var avlivet og veterinæren skulle flytte på hunden ser den noe som stikker ut av hodet på hunden... Vet. ser etter og finner 3 tegnestifter godt trykt inn i hodet på hunden... 3 åringen i huset hadde altså trykt inn 3 stk tegnestifter i hodet på hunden før den hadde bitt...

Og hvor mange lignende historier finnes ikke rundt om... Hvor mye skal de stakkar hundene måtte tåle for at uvitende og egoistiske mennesker ikke er sitt ansvar bevist ?
 
 
Dette er en tragisk historie! Kan tenke meg det er mange hunder som lever uten respekt. Kjenner også noen som avlivet hunden sin fordi den hadde bitt. Den hadde da blitt herjet med siden den var 8 uker gammel av husets barn.  Nå har de fått ny hund. Samme blandingen (bordercollie). Den lever enda.... Man blir så utrolig fortvilet av bare å måtte se på slike situasjoner for de eneste de hører på er seg selv. Og en hund har ingen rettigheter. Man kan ikke gi hunden sin døds straff om den ikke ligger passiv når barna herjer og misshandler hunden!! Kjenner jeg blir sint! Må roe meg ned for jeg sitter på jobb  Shocked
Loggført

Don't walk behind me, I may not lead. Don't walk in front of me, I may not follow. Just walk beside me and be my friend.
Heidi
Små kverrulant
***
Utlogget Utlogget

Kjønn: Kvinne
Innlegg: 411



WWW
« Svar #7 på: Januar 11, 2008, 12:19:27 »

Jeg må si meg enig med Cathtrine her!! Altfor mange ser ikke helheten i situasjonen og tolker alt som farlig aggresjon.
Da jeg fikk barn hadde jeg en stor blandingshanne med meget gode nerver. Hunden var 2,5 år når jeg fikk barn og de to fikk ett meget bra forhold. Når barnet var ca 1,5 år gammelt begynte hun å undersøke hundens hulrom, hun stakk finger inn munnen og nesa hans. Ved en anledning var jeg i ett annet rom enn de og plutselig hørte jeg ett knurr/brøl fra hunden og i neste sekund høy barnegråt. Jeg løp inn til de og det synet som møtte meg da var hunden liggende på gulvet og jenta satt overskrevs over nakken hans. Hun hadde tre røde merker på armer og det var alt. Min teori om det som skjedde var at hun satt seg oppå han, noe som han godtok men da hun skulle undersøke alle hulrom og mest sannsynlig øynene hans, ble det for mye for hunden og han sa i fra. At han da var så vidt bort i armen hennes i stedet for å bite kraftig i f.eks ansikt hode anså jeg som ett meget godt språk. Jeg løftet jenta vekk og tok med begge to inn i stua, lagde ikke noe oppstyr og jenta slutta med sine undersøkelser etter det. Han var en god oppdrager Grin
En annen gang lå han på ryggen mellom sofa og stuebord hvorpå jenta mi ville fram og klatret på han, når hun tråkke på magen og hans edlere deler, kom det ett dypt knurr fra han og det eneste jeg gjorde var å løfte vekk ungen. Hunden fikk ikke oppmerksomhet eller kjeft for dette!!!

Etter disse episodene anså jeg hunden for trygg med ett godt språk. Andre ville kanskje ha valgt avliving.
Denne hunden var aldri noen trussel for omgivelsene sine. Ikke engang da en papillion buste frem og bet han i frambeinet, han bare la seg ned og ville leke Grin

Synd at mange mener hunden ikke skal få vise sitt språk og at de gjør hunden utrygg i å bruke språket sitt!!
Loggført

Den som aldri gjør feil - har intet gjort!!
Djerve
Unghund
***
Utlogget Utlogget

Innlegg: 115



« Svar #8 på: Januar 11, 2008, 12:33:23 »

Ja selvfølgelig skal hunden få bruke språket sitt, og hvis en hund glefser mot noen som stikker tegnestfiter i hodet på hunden, så skjønner jo alle det! Men slik jeg ser det så skal ikke en hund bare ty til biting når den føler ser usikker. feks at hunden møter en fremmed person som vil hilse og hunden tyr til å glesfe til istedet for å trekke seg unna. Når min hund føler seg presset, bjeffer hun mot dem og sier ifra.

Jeg ser for med spesifikke ting med biting som gjør at jeg ikke tolererer det. Ikke fordi hunden får vondt, blir plaget. jeg ser for meg mer uprovosert og at det egentlig ikke bør være noe trussel for hunden som gjør at den tyr til biting.
En person avlivet hunden sin pga barnet var i huskestativet og falt av under fart oppå hunden som lå på bakken. Hunden fikk vondt og bare bet i ren refleks, og da avlivet de den. Dette er kansje noe ikke jeg ville gjort.
Loggført
Circameg
Administrator
*****
Utlogget Utlogget

Kjønn: Kvinne
Innlegg: 988



WWW
« Svar #9 på: Januar 11, 2008, 17:03:55 »

Jeg er veldig enig i at man må se hendelsesforløpet før man går til det skrittet å avliver. Hundene må få lov å si i fra, men på en sunn og normal måte. Veldig mange straffer hunden sin for at den knurrer, hva resulterer dette i!! Jo, at hunden slutter å vise signaler (knurrer) å går rett inn å biter i stedet.

Jeg satt ute med hundene mine en gang, det kom noen nabounger bort, de satte seg rundt Circa og ville kose. Dette ble for mye for henne, og hun bretta opp leppa og viste alle sine pene tenner. Hun likte ikke situasjonen og sa tydelig i fra på en sunn måte. Ungene ble fjernet og jeg forklarte hva som skjedde.

Kunne ikke falt meg inn å avlivet Circa pga dette.

Jeg er ganske sikker på at i de fleste situasjoner med hunder som biter kommer av folks uvitenhet. Mange mener og tror at hunden skal godta alt, sånn er det faktisk ikke. Det er også stor forskjell på om hunden markerer eller biter!

Jeg har også hørt at en hund som biter vil ha 70% sjans for å gjøre dette igjen, men for en sunn og frisk hund er det å bite absolutt siste utvei.
Loggført

Skjønnheten kommer innenfra Smiley
http://www.gardsjente.com
Sider: [1]   Til toppen
  Skriv ut  
 
Gå til: