Problemhunder!

[Circameg]

Heisann.
Jeg har lagt merke til at det er mange som kaller seg problemhund trenere. Å jeg må si jeg er litt skeptisk til hva slags kompetanse disse menneskene har.

Hva er en problemhund?

Hva bør man se etter og hvordan håndtere disse.. Jeg tviler på at så mange vet hva dem driver med!!!

[storealpakka]

I dag er jeg aktiv på forumet ass

jeg vil si at en problemhund er er hund med atypisk (ekstrem) adferd.

Mange har en tendens til å kalle en hund med en adferd som er problematisk for eieren for problemhund, men det går jo en grense her ett sted da.

Selv har jeg en instruktørutdannele som tok for seg hundens adferd/etologi og biologi for å så gå videre inn i emnet atypisk adferd, og kartleggeing av adferd, for å så ta for seg eksempler på virkemidler for å endre disse adferdsmønstrene. Dette kurset gikk over litt mer enn ett år. Og har vesentlig mer tyngde en de vanligste kursene som tilbys.

Og jeg har fulgt det opp med trening av problemhunder, og flere av hundene mine har vært avlivningsobjekter pga ekstrem problemadferd.

For det bruker ikke jeg titelen problemhund trener/hundevisker/hundepsykolog. Dette er bare jall

Men jeg tilbyr kurs for problemhunder. Og da latt jeg folk som føler at en adferd hos hunden er ett problem få kalle hunden sin en problemhund. Om det er en problemeier, problemsituasjon eller problemhund er uinteressant for meg. Ja, jeg liker å finne ut av grunnen til at hunden er en såkalt problemhund, men det er jo bedringspotensialet hos hund og eier som er det interessante

Så latt folk som mener hunden sin er en problemhund få kalle hunden en problemhund. For det er helt klart, de har ett problem med hunden uansett hvor problemet ligger. Problemhund har en "vitenskapligdefinisjon", men for meg er det en hund som i eiersoppfattning har ett adferdsproblem.

Lenge leve "problemhunder", er de vi lærer hund av

[Heidi]

Heter det problemhunder eller hunder med problem???
Hvis det er atypisk adferd som definerer problem så vil jeg tro det er hunder med problem og ikke problemhunder!?!?!?!?
Det må jo være ett problem for hunden å ha atypisk adferd, kan ikke skjønne annet jeg

[Cathrine]

I mine øyne er en problemhund en hund med brister i mentalitet som fører til reddsler, aggresjoner o.l

Problemadferd er som oftest menneske skapt og kommer av mangel på trening som fører til ulydighet og frustrasjoner o.l som feks utaggering, hopping, naffsing i klær, rømming m.m.

Så det jeg mener er at en har menneske skapte problemer som kommer av mangel på kunnskap hos hundeeier. Og en har mentalebrister som som oftest kommer av dårlig avl/oppvekst o.l. Den første er det stort sett greit å jobbe med , den andre er vanskeligere. Det krever mye å forandre en hunds grunnleggende egenskaper, mens en kan få hurtige løsninger på ulydighet.

Første bud når en skal jobbe med en problem hund er å finne ut årsaken til problemet ...om det er en mental brist, frustrasjoner forsterket av hundeeier eller rett og slett ulydighet. Men det viktigste er nok å jobbe med hundeeier. Å tilføre hundeeier kunnskaper til å løse problemet.

[Roger]

Det er vel et økende problem med " problemhunder", flere anskaffer seg hund, og flere vil selvsagt få problemer som i de fleste tilfeller skyldes manglende kunnskap. Og terskelen for avlivning er blitt alt for høy.
Det brukes tusenvis av kroner på hunde "psykologer", selvutnevnte adferds terapauter, og mennesker som mener de kan lese hundens problemer.
Problemhunder har blitt god butikk for mange, som vet å utnytte situasjonen til en fortvilt hunde eier.
Har sett flere eksempler på at både eier og hund hadde fått et bedre liv med en  permanent løsning (avlivning)
Det er ikke alle som har ressuser, tid og mulighet til å reise land og strand for å få veiledning. Livet med hund skal være til lyst og glede- Men når alt går galt er det faktisk lov til å vurdere å sende pelsen til hunde himmelen.
Skulle ønske at flere av dere problemløsere kunne fortalt hunde eierne sannheten, og ikke la de få falske forhåpninger om et  tilnærmet "normalt" hundeliv.

[Heidi]

I dag er jeg aktiv på forumet ass

jeg vil si at en problemhund er er hund med atypisk (ekstrem) adferd.

Mange har en tendens til å kalle en hund med en adferd som er problematisk for eieren for problemhund, men det går jo en grense her ett sted da.

Selv har jeg en instruktørutdannele som tok for seg hundens adferd/etologi og biologi for å så gå videre inn i emnet atypisk adferd, og kartleggeing av adferd, for å så ta for seg eksempler på virkemidler for å endre disse adferdsmønstrene. Dette kurset gikk over litt mer enn ett år. Og har vesentlig mer tyngde en de vanligste kursene som tilbys.

Og jeg har fulgt det opp med trening av problemhunder, og flere av hundene mine har vært avlivningsobjekter pga ekstrem problemadferd.

For det bruker ikke jeg titelen problemhund trener/hundevisker/hundepsykolog. Dette er bare jall

Men jeg tilbyr kurs for problemhunder. Og da latt jeg folk som føler at en adferd hos hunden er ett problem få kalle hunden sin en problemhund. Om det er en problemeier, problemsituasjon eller problemhund er uinteressant for meg. Ja, jeg liker å finne ut av grunnen til at hunden er en såkalt problemhund, men det er jo bedringspotensialet hos hund og eier som er det interessante

Så latt folk som mener hunden sin er en problemhund få kalle hunden en problemhund. For det er helt klart, de har ett problem med hunden uansett hvor problemet ligger. Problemhund har en "vitenskapligdefinisjon", men for meg er det en hund som i eiersoppfattning har ett adferdsproblem.

Lenge leve "problemhunder", er de vi lærer hund av

Har du noen eksempler på atypisk adferd som du har trent vekk og hvorda du trente det vekk?
Synes det blir så generellt at jeg skjønner ikke helt hva du mener?

[elling]

Bra skrevet Heidi

[Cathrine]

Det er vel et økende problem med " problemhunder", flere anskaffer seg hund, og flere vil selvsagt få problemer som i de fleste tilfeller skyldes manglende kunnskap. Og terskelen for avlivning er blitt alt for høy.
Det brukes tusenvis av kroner på hunde "psykologer", selvutnevnte adferds terapauter, og mennesker som mener de kan lese hundens problemer.
Problemhunder har blitt god butikk for mange, som vet å utnytte situasjonen til en fortvilt hunde eier.
Har sett flere eksempler på at både eier og hund hadde fått et bedre liv med en  permanent løsning (avlivning)
Det er ikke alle som har ressuser, tid og mulighet til å reise land og strand for å få veiledning. Livet med hund skal være til lyst og glede- Men når alt går galt er det faktisk lov til å vurdere å sende pelsen til hunde himmelen.
Skulle ønske at flere av dere problemløsere kunne fortalt hunde eierne sannheten, og ikke la de få falske forhåpninger om et  tilnærmet "normalt" hundeliv.

Fornuftig det du skriver her Roger og også tanker jeg har gjort meg selv... Det er en trend i tiden at en skal "fikse" alt... koste hva det koste vil og uansett hvor langt tid det tar... Ofte så føler jeg at hunden blir glemt oppi det hele også... For en hund med store reddsler er kanskje ikke det beste å bruke 3 år, å utsette hunden for det en frykter i håp om at en skal klare å trene det bort.....  Men 3 år med trening er mange penger i kassa for "probleløserne"...

[KaBå]

Jeg tenker med en gang på omplasseringshunder. Jeg har en bekjent som driver med omplassering av hunder og hun sier det er 80% bordercollier/bordecollieblandinger som må få seg nye hjem. Og i ulik grad har samtlige omplasseringshunder problematferd.

Dette må jo være business for sånne som kan fikse såkalte problemhunder.

 Jeg syns det virker som en ond sirkel der folk med lite kunnskap ikke kan ha hunden lengre når den får "problematferd" og sender den til omplasseringsentre ol. og der igjenn blir hunden sendt videre til nye kunnskapsløse mennesker, og så er en igang. Nå må jeg presisere at det selfølgelig ikke er sånn alltid, er sikkert flotte omplasseringshunder uten "problematferd" som har vert hos flinke folk og sikkert omplasseringshunder som kommer til supre hjem og noen er nok flinke i sitt arbeid for å gi gode hunder nye gode hjem.  Men mitt inntrykk er at det er for mange omplasseringshunder i forhold til gode hjem som kan ta de inn.

En jeg vet om fikk en 11 år gammel setter fra omplasseringen, den kunne knapt gå og hadde fordøyelses problemer. De burde vert strengere med tanke på hvem som får omplasseringshunder og hvilke hunder som egner seg til å omplassere.

Nå var vel ikke dette en tråd om omplasseringshunder, men jeg mener de er overrepresentert når det kommer til problemhund eller problematferd eller hva de kalles.

[Kristin]

Jeg tenker med en gang på omplasseringshunder. Jeg har en bekjent som driver med omplassering av hunder og hun sier det er 80% bordercollier/bordecollieblandinger som må få seg nye hjem. Og i ulik grad har samtlige omplasseringshunder problematferd.

Dette må jo være business for sånne som kan fikse såkalte problemhunder.

 Jeg syns det virker som en ond sirkel der folk med lite kunnskap ikke kan ha hunden lengre når den får "problematferd" og sender den til omplasseringsentre ol. og der igjenn blir hunden sendt videre til nye kunnskapsløse mennesker, og så er en igang. Nå må jeg presisere at det selfølgelig ikke er sånn alltid, er sikkert flotte omplasseringshunder uten "problematferd" som har vert hos flinke folk og sikkert omplasseringshunder som kommer til supre hjem og noen er nok flinke i sitt arbeid for å gi gode hunder nye gode hjem.  Men mitt inntrykk er at det er for mange omplasseringshunder i forhold til gode hjem som kan ta de inn.

En jeg vet om fikk en 11 år gammel setter fra omplasseringen, den kunne knapt gå og hadde fordøyelses problemer. De burde vert strengere med tanke på hvem som får omplasseringshunder og hvilke hunder som egner seg til å omplassere.

Nå var vel ikke dette en tråd om omplasseringshunder, men jeg mener de er overrepresentert når det kommer til problemhund eller problematferd eller hva de kalles.

Tror veldig mange av bordercollie/blandinger er hunder som krever ganske mye mentalt. Hvis ikke finner de på mindre kjekke ting på egenhånd for å få bruke hodet sitt.  Vips så er den blitt en "problemhund" Er sikker på at det er mange flotte brukshunder der ute som er "problemhunder". Hadde de fått gjort det de egenlig skal: jobbe. Så hadde de ikke vært et problem. Det er vel ofte det hundekyndige folk kan hjelpe hundeiere som har skaffet seg et arbeidsjern med. Fortelle dem hva som må gjøres, eller bytt til en annen rase om du vil ha en sofagris 

Må si jeg synes det er hårreisende at det er så mange folk som skaffer seg Bordercollie, når man tenker på hvilken arbeidshund dette er. Kjenner til noen som fikk seg en slik blanding. Ungene herjet villt med den. Til slutt ble den avlivet fordi den bet. Nå har de fått seg en ny.... samme type hund 

[KaBå]

Tror veldig mange av bordercollie/blandinger er hunder som krever ganske mye mentalt. Hvis ikke finner de på mindre kjekke ting på egenhånd for å få bruke hodet sitt.  Vips så er den blitt en "problemhund" Er sikker på at det er mange flotte brukshunder der ute som er "problemhunder". Hadde de fått gjort det de egenlig skal: jobbe. Så hadde de ikke vært et problem. Det er vel ofte det hundekyndige folk kan hjelpe hundeiere som har skaffet seg et arbeidsjern med. Fortelle dem hva som må gjøres, eller bytt til en annen rase om du vil ha en sofagris 

Må si jeg synes det er hårreisende at det er så mange folk som skaffer seg Bordercollie, når man tenker på hvilken arbeidshund dette er. Kjenner til noen som fikk seg en slik blanding. Ungene herjet villt med den. Til slutt ble den avlivet fordi den bet. Nå har de fått seg en ny.... samme type hund 

Ja det er forferdelig, det er akkurat de jeg mener. Oppdrettere av Border Collier og "oppdrettere" av diverse blandinger har ett stort ansvar med å finne passende eiere til valpene. Og samme har de som driver med omplassering av hunder. Det er tragisk at så mange aktive hunder står bundet bak huset hele livet. Ikke for det, ingen hunder skal stå bundet bak huset hele livet.

Edit: Fikset quote. Admin

[Venus]

Min definisjon på en problemhund er en hund med en del atypisk adferd - som ikke er forårsaket av feiltrening, for stramme eller slakke tøyler hos fører. En hund som reagerer atypisk og gjerne uønsket på ulike påvirkninger, og som har unormalt svært høye eller svært lave terskler i forskjellige, men dagligdagse settinger (som en hver veltilpasset, normal hund skal ha forutsetning for å kunne takle).

Hundeproblemer som følge av mangel på kompetanse og tid til å oppdra en hund, fra eiers side, er det i mine øyne ikke noe unormalt ved. Derfor vil jeg heller ikke forklare det som noe annet enn et selvforskyldt problem - og dermed kun uønsket adferd, men ikke problemadferd.

[Cathrine]

Min definisjon på en problemhund er en hund med en del atypisk adferd - som ikke er forårsaket av feiltrening, for stramme eller slakke tøyler hos fører. En hund som reagerer atypisk og gjerne uønsket på ulike påvirkninger, og som har unormalt svært høye eller svært lave terskler i forskjellige, men dagligdagse settinger (som en hver veltilpasset, normal hund skal ha forutsetning for å kunne takle).

Hundeproblemer som følge av mangel på kompetanse og tid til å oppdra en hund, fra eiers side, er det i mine øyne ikke noe unormalt ved. Derfor vil jeg heller ikke forklare det som noe annet enn et selvforskyldt problem - og dermed kun uønsket adferd, men ikke problemadferd.

Jeg er for det meste enig med deg Venus, men i mitt hode kan uønsket adferd utvikle seg til problem adferd. Det som i hendene på noen kan være en topp hund, kan i hendene på andre være for mye hund. En hund med mye drifter kan utvikle problemadferd om det ikke blir håndtert på riktig måte. Jeg har opplevd flere ganger at frustrasjoner til en hund kan utvikle seg til aggresjon.

[Djerve]

som ikke er forårsaket av feiltrening, for stramme eller slakke tøyler hos fører. En hund som reagerer atypisk og gjerne uønsket på ulike påvirkninger, og som har unormalt svært høye eller svært lave terskler i forskjellige, men dagligdagse settinger (som en hver veltilpasset, normal hund skal ha forutsetning for å kunne takle).

Akkurat der syns jeg det er litt vanskelig. For når vet man om man har vært for dårlig til å trene /sosialisere/miljøtrene osv osv, eller om hunden man har, har et problem? Jeg syns det er vanskelig å vite forskjell, mest fordi jeg er så uerfaren selv. Det er mange ganger jeg har trodd at hunden min har vært "gal" og burde hatt hjelp, men så innser man at det er ganske vanlig hundeoppførsel egentlig. og andre tilfeller vet jeg ikke om det kan kalles normalt eller ikke eller om det er MIN skyld osv.... uff. det er ikke så lett.. 

[Cathrine]

Jeg tenker med en gang på omplasseringshunder. Jeg har en bekjent som driver med omplassering av hunder og hun sier det er 80% bordercollier/bordecollieblandinger som må få seg nye hjem. Og i ulik grad har samtlige omplasseringshunder problematferd.

Dette må jo være business for sånne som kan fikse såkalte problemhunder.

 Jeg syns det virker som en ond sirkel der folk med lite kunnskap ikke kan ha hunden lengre når den får "problematferd" og sender den til omplasseringsentre ol. og der igjenn blir hunden sendt videre til nye kunnskapsløse mennesker, og så er en igang. Nå må jeg presisere at det selfølgelig ikke er sånn alltid, er sikkert flotte omplasseringshunder uten "problematferd" som har vert hos flinke folk og sikkert omplasseringshunder som kommer til supre hjem og noen er nok flinke i sitt arbeid for å gi gode hunder nye gode hjem.  Men mitt inntrykk er at det er for mange omplasseringshunder i forhold til gode hjem som kan ta de inn.

En jeg vet om fikk en 11 år gammel setter fra omplasseringen, den kunne knapt gå og hadde fordøyelses problemer. De burde vert strengere med tanke på hvem som får omplasseringshunder og hvilke hunder som egner seg til å omplassere.

Nå var vel ikke dette en tråd om omplasseringshunder, men jeg mener de er overrepresentert når det kommer til problemhund eller problematferd eller hva de kalles.

Jeg er ikke helt enig i at flesteparten av omplasseringshunder er problemhunder. Ofte mener jeg en omplassering kan være en god ide. Noe som i et hjem er problemadferd behøver ikke være det i et annet hjem. Feks en hund som ikke liker barn...omplasser den til noen barnløse. En hund som ikke trives hjemme alene, omplasser den til noen som er hjemmeværende osv...

Jeg drev med omplassering i en del år og har ikke erfaring med at de fleste er problemhunder. Mitt inntrykk er at de fleste er offer for impulskjøp og for dårlig tid. Mange ulydige og til dels uppdragne, men ikke noe som ikke litt fornuftig trening kan rette på. Noen hunder med store mentalebrister så vi selvfølgelig, men jeg vil kanskje annslå at det var noen får prosent som var det. De hundene som ble evaluert å kunne være potensiell farlige eller andre store mentalebrister ble avlivet.

Men det finnes helt sikkert useriøse aktører på markedet når det kommer til omplasseringsbyråer også... Men jeg tror på lang vei de fleste gjør en god jobb og berger mange hundeliv.