Vi går mot en ny vår og sommer...og dermed får en flåtten med på kjøpet.
Flått, skaumann, skaubjønn, kystens vampyr - det er ikke bare kjære barn som har mange navn.
Det finnes 11 flått-arter i Norge. Kun to av disse er kjent for å angripe mennesker: skogflått (Ixodes ricinus ) og fuglefjellflåtten (Ixodes uriae).
Skogflåtten er utbredt i et belte langs kysten fra Østfold i sør til midt på Helgelandskysten i Nordland. Fuglefjellflåtten forekommer i de store fuglefjellene langs kysten. Men det kommer stadig nye rapporter om forekomst av flått midt inne i landet og langt mot nord.
Flått er ett edderkoppdyr, som trives best i fuktig og skyggefylt miljø, gjerne langs vanndrag i krattskog og høyt gress. Flåttens livssyklus har fire stadier: egg, larve, nymfe og voksen flått.
For å skifte stadium i livssyklusen kreves et måltid blod. Hele livssyklusen tar vanligvis 2-3 år.
Larvene er brunlige og har tre par bein, nymfene er litt større, grå svarte og har 4 par bein. En voksen flått er rød og svart, men kan variere i farge ettersom hvor blodfylt den er, fra oransje til grå-blå.
Flåtten sitter i gresset og venter på at et passende vertsdyr som de kan klamre seg fast til, skal komme forbi. Flåtten har ingen øyne, men kjenner vibrasjoner og varme. Når de har funnet seg et vertsdyr skjærer de seg gjennom huden med munndelen. Flåtten utsondrer saliv som bedøver og klistrer fast parasitten på vertsdyret. Dette gjør det vanskelig for hunden å selv oppdage og klø bort flåtten. En voksen flått suger blod i ca. 1 til 1 ½ uke om den får sitte uforstyrret. Deretter slipper den taket og faller av.
Det er særlig nymfene som angriper mennesket og kan overføre smitte. Flåtten kan få i seg ulike smitteemner når den suger blod fra et dyr og overføre denne smitten når den på nytt suger blod hos et annet dyr eller et menneske. Smittekilden finnes fremfor alt hos smågnagere og hjortedyr. Hjortedyr er nødvendige som verter for voksne hunnflåtter for at de skal få lagt egg. Man ser derfor ofte sammenheng mellom forekomst av hjortedyr og flått..
Flåtten sitter oftest på nedre del av armer og ben hos mennesket, men gjerne på halsen og hodet hos hunder.
SykdomsrisikoenI alt 121 forskjellige virus er assosiert til flått i Europa. I Norge er det foreløpig kun i skogflåtten man har identifisert Borrelia-bakterien. I andre land kan den også forekomme i fuglefjellflåtten. Skogflåtten kan i tillegg overføre andre sykdommer, deriblant Erlichiose. Det er først og fremst Erlichia og Borrelia som forårsaker problemer hos hunder.
Borreliose, også kalt Lymes sykdom, er den sykdommen som forekommer hyppigst etter flåttbitt. Av alle Borrelioser hos mennesket i Norge forekommer 80 % i Vestfold, Telemark og Agderfylkene. Man har funnet ut at ca. 40-60 prosent av alle voksne flått er bærere av Borrelia-bakterien og 20-30 prosent av nymfene. Men langt fra alle som blir bitt av en infisert flått vil utvikle sykdommen. I Sør-Sverige regner man risikoen som 1 av 150.
Symptomer på borreliose og erlichioseHos mennesket er et av de tidligste symptomene ett rødt ringformet utslett rundt bittstedet ofte over 5 cm i diameter. Dette ser vi ikke hos hunder. Symptomer som tretthet, ledd/muskel/hodeverk og feber forekommer derimot hos både hund og menneske. Behandlingen er langvarig antibiotika-kur og prognosen er bedre jo tidligere behandlingen kommer i gang.
Også Erlichiose er påvist hos menneske (2 tilfeller) og hund i Norge. Denne sykdommen starter med influensalignende symptomer etter ca. 9 dager. Feber, nedsatt appetitt og stivhet er vanlige symptomer. Også her er behandlingen langvarig antibiotika-kur.
Forebygging og fjerning av flåttFlåtten er aktiv ved temperaturer over 4-5 grader Celsius. Sesongen er av denne grunn fra april til september i Norge. Den beste måten å forebygge flåttbårne sykdommer på er å forhindre flåttbitt. Dette gjelder både for hund og eier!
- Unngå turer i områder der du vet eller misstenker at det finnes mye flått.
- Kle deg godt når du går i skog og mark langs kysten. Langbukse og genser.
- Kontroller og kjenn gjennom hundens pels hver dag etter flått. Kontroller også deg selv og tøyet ditt.
- De fleste myggmidler reduserer antall flått som fester seg. For både hund og katt finnes det flere preparat som man kan påføres huden, og som effektivt støter bort flått fra hele kroppen. Disse midlene er reseptbelagte og har gjerne en virkning på 3-4 uker. De holder i tillegg hunden og katten fri fra lopper og lus. Ta kontakt med din veterinær for nærmere opplysninger og resept.
- Fjern flått som har festet seg raskest mulig. Tidligere har man antatt at bakterieoverføring ikke skjer før etter 24-48 timer, men nyere erfaring tyder på at overføring i blant kan skje allerede etter noen timer. Olje, fett, neglelakk, bensin og liknende får ikke flåtten til å løsne raskere.
- Ta tak så nær huden som mulig og trekk flåtten rett ut. Å vri flåtten medsols eller motsols har ingen virkning - munndelen er ingen skrue. Vær forsiktig så du ikke klemmer smitteemnene fra flåtten inn i hunden. Om den myke delen av flåtten knuses kan kroppsvæskene klemmes inn i såret og øke risikoen for smitteoverføring. Om litt av munndelen til flåtten blir sittende igjen i huden gjør dette ingenting. Denne vil normalt avstøtes spontant uten komplikasjoner. Det vil normalt oppstå en liten kul i huden der
flåtten har sittet.
Dersom du synes det er vanskelig å få tak i flåtten med fingrene finnes det ulike typer flåttpinsetter å få kjøpt på apoteket eller hos din veterinær.
- Ha de aktuelle symptomene i tankene de nærmeste dagene etter et bitt. Får man et ringformet utslett eller feber i løpet av en uke eller to bør man oppsøke lege. Dersom hunden har hatt mye flåttbitt og får feber, nedsatt appetitt eller blir halt bør man konsultere veterinær.
Ha en trivelig og flåttfri sommer !
