|
Snusken
Gjest
|
 |
« på: Mai 10, 2008, 10:32:58 » |
|
Har etter at jeg flyttet fått stort problem med uling og bråk når Aggi er hjemme alene. Jeg gjør lydopptak for å høre hva han holder på med. Nå sist ga jeg han ett bein å da var det tyst til det var spist opp så var helvette løs. Han har ikke vært sånn tidligere, da har han grini litt når jeg går så vært rolig. Problemet er sannsynligvis kommet etter at vi sist bodde i ett boffelleskap hvor han hele tiden fikk oppmerksomhet fra andre når han var alene. Jeg bruker bur fordi jeg vet han er roligere og ikke stresser rundt, oppi vinduskarmer osv. Han ødelegger aldri noe, det er bare uhell som å rive ned fra vinduskarmer og sånn. Jeg skal prøve uten bur nå se hvordan det går, kansje han blir roligere så får han hellere holde på her. Aggi er omplassert og det er jo kjent at de kan ha mye separsjonsangst men nå er det blitt uutholdelelig. Går jeg fra han hos en venn som han kjenner fra jeg overtok han så er han helt urolig, stresser rundt , piper og hopper opp i vinduskarmen. Jeg har og fått høre at han er veldig knyttet til meg, noe som sikkert er vel og bra men jeg vil og ha en selvstendig trygg hund, alene og med andre. Så nå lurer jeg på tips for å få han roligere hjemme alene. Får kjeft av huseier så dette må jeg gjøre noe med. Sku hatt en automatisk foringsautomat som spytter ut godbit når han er stille.. Jeg lurer også gjenerelt på dette med hans forhold til meg, er det andre ting jeg kan gjøre i det daglige for å få han mindre avhengig av meg?
|
|
|
|
|
Loggført
|
|
|
|
|
Ronny
|
 |
« Svar #1 på: Mai 10, 2008, 11:00:00 » |
|
Jeg føler med deg og har hatt det helt likt, hvor gammel er han? Man må jobbe mye med dette, og jeg vet dette er vanskelig for enkelte spesielt hvis de som min hund også lider av seprasjonsangst..min ble så gal at han brøt seg ut a buret så her måtte det stripps til, prøvde ha han fri alene før bur, det kostet meg endel kr vær gang kan man si..en dag gikk samboerns nyjakke 2500 og det nye digitalkameraet mitt som lå i et semskaetui..lol..min feil det.. Løsningen her ble den raske, et supersikkert bur og sitronsprayhalsbånd..2,bjeff kom det etter det kom på, brukte det noen mnd nå er det ikke i bruk lenger. Så det fungerte for oss, prøvde denne treninga med korte stikker ut også videre. Men det måtte jeg gi opp ellers hadde jeg gått enda med korte avstikkere tror jeg..men for noen hjelper slik trening og for og ikke få de som tenker dyreplageri her i strupen først så annbefaler jeg at du prøver først og trene på og gå ut kort tid og så øke gradvis..babysittere er et bra hjelpemiddel her  Stille hund, inn og belønn..osv...lykke til, og gi ikke opp for det finns alltid en løsning 
|
|
|
|
|
Loggført
|
|
|
|
|
Ronny
|
 |
« Svar #2 på: Mai 10, 2008, 11:03:03 » |
|
Har etter at jeg flyttet fått stort problem med uling og bråk når Aggi er hjemme alene. Jeg gjør lydopptak for å høre hva han holder på med. Nå sist ga jeg han ett bein å da var det tyst til det var spist opp så var helvette løs. Han har ikke vært sånn tidligere, da har han grini litt når jeg går så vært rolig. Problemet er sannsynligvis kommet etter at vi sist bodde i ett boffelleskap hvor han hele tiden fikk oppmerksomhet fra andre når han var alene. Jeg bruker bur fordi jeg vet han er roligere og ikke stresser rundt, oppi vinduskarmer osv. Han ødelegger aldri noe, det er bare uhell som å rive ned fra vinduskarmer og sånn. Jeg skal prøve uten bur nå se hvordan det går, kansje han blir roligere så får han hellere holde på her. Aggi er omplassert og det er jo kjent at de kan ha mye separsjonsangst men nå er det blitt uutholdelelig. Går jeg fra han hos en venn som han kjenner fra jeg overtok han så er han helt urolig, stresser rundt , piper og hopper opp i vinduskarmen. Jeg har og fått høre at han er veldig knyttet til meg, noe som sikkert er vel og bra men jeg vil og ha en selvstendig trygg hund, alene og med andre. Så nå lurer jeg på tips for å få han roligere hjemme alene. Får kjeft av huseier så dette må jeg gjøre noe med. Sku hatt en automatisk foringsautomat som spytter ut godbit når han er stille.. Jeg lurer også gjenerelt på dette med hans forhold til meg, er det andre ting jeg kan gjøre i det daglige for å få han mindre avhengig av meg?
Til siste setning her, la han sove i buret om natten også..om han sover sammen med deg som han sikkert gjør tenker jeg 
|
|
|
|
|
Loggført
|
|
|
|
|
Snusken
Gjest
|
 |
« Svar #3 på: Mai 10, 2008, 21:32:46 » |
|
Han er 3 nå hatt han siden han var 15mnd så det er ikke snakk om å gi opp. Det er ingen problemer som ikke kan løses og dette er bare en utfordring. Hvorfor ha han i buret om natten? Han sover litt på rommet mitt og litt stua og i buret. Heldigvis ødelegger han ikke noe, det er ikke problemet, det er uling og bjeffing når han er alene. Nå skal jeg først prøve uten bur.
|
|
|
|
|
Loggført
|
|
|
|
|
Ronny
|
 |
« Svar #4 på: Mai 10, 2008, 21:50:16 » |
|
Grunnen jeg ble fortalt at å ha han i buret om natta var for at da blir han vant med buret samtidig som du er hjemme, og dette bygger hans selvstendighet. Når han kommer om natta inn kan det være for at han føler seg trygger der..og der er du...og dermed tryggere... Og dette ble jeg fortalt av spesialist på seprasjonsangst hos veterinæren.. Om du velger og ikke bruke bur så samme prinsippet, ikke la han komme inn på rommet og i sengen om natten.
|
|
|
|
|
Loggført
|
|
|
|
|
Jolle
|
 |
« Svar #5 på: Mai 10, 2008, 22:19:34 » |
|
Virker jo her som om at han er veldig avhengig av deg, og dette må du jo prøve å bryte litt opp i. Støtter Ronny her i forhold til at han ikke bør få komme inn på rommet ditt om natten. Skal en bryte et mønster, så er iallefall hjemmet til hunden en naturlig plass å starte, siden han føler seg rimelig trygg der. 
|
|
|
|
|
Loggført
|
|
|
|
|
Circameg
|
 |
« Svar #6 på: Mai 10, 2008, 22:31:31 » |
|
Hva skjer hvis du stenger han i buret om natten da? Uler å bråker han like mye da?
|
|
|
|
|
Loggført
|
|
|
|
|
BorderZorro
|
 |
« Svar #7 på: Mai 10, 2008, 22:50:36 » |
|
Uff, dette er sikkert ikke lett. Jeg er av den formening at når du er hjemme, skal han selvsagt ha "tilgang" til deg hele tiden. Hunden er et flokkdyr og vil svært gjerne være sammen med sine familiemedlemmer og skjønner ikke grunnen til hvorfor en skal hindre det. Nok om det.
Jeg ser får meg trening på å gjøre han trygg når du er borte og la han få erfaring på at du ALLTID kommer tilbake. Jeg har tro på at en gjør faste rutiner dvs forbereder hunden på at den skal være alene og så får han får erfaring på at du ALLTID kommer tilbake.
I starten er du borte er du borte i korte intervaller, eks 1min første gangen. Du må gå ut av huset slik at det blir helt stilt. Og det er selvsagt viktig at du går inn til han når han har et opphold i evt uling eller bjeffingen. Etterhvert øker du gradvis tiden du er borte. Det som er viktig er at du gjør de samme tingene hver gang og si de samme ordene til hunden hver gang før du skal bli borte=faste rutiner. Dvs det du gjør da er å sette hunden i beredskap på å være rolig og alene hjemme.
For vår del så tar vi bort stolputene på kjøkkenet og samtidig sier jeg "du får være hjemme å passe på". Deretter gir jeg hunden en ordentlig kos og så sier "kommer snart" og så går jeg ut. Jeg har gjort akkurat de samme tingene i samme rekkefølge helt siden vi fikk valpen.
Nå legger hunden seg til på plassen sin i det vi tar bort stolputene på kjøkkenet og før vi sier "du får hjemme å passe på". Dvs han roer seg med en gang han ser vi tar bort stolputene.
Hunden lærer fort rutiner og det at en er konsekvent tror jeg er med på å gjøre hunden trygg. Han ligger forøvrig å sover på plassen sin hele dagen vi er borte.(8 timer) Og han vet vi ALLTID kommer tilbake.
LYKKE TIL!
|
|
|
|
|
Loggført
|
|
|
|
Silje
Unghund
 
Utlogget
Kjønn: 
Innlegg: 242
Sofahunden
|
 |
« Svar #8 på: Mai 10, 2008, 23:35:34 » |
|
Uff, dette er sikkert ikke lett. Jeg er av den formening at når du er hjemme, skal han selvsagt ha "tilgang" til deg hele tiden. Hunden er et flokkdyr og vil svært gjerne være sammen med sine familiemedlemmer og skjønner ikke grunnen til hvorfor en skal hindre det. Nok om det.
Jeg ser får meg trening på å gjøre han trygg når du er borte og la han få erfaring på at du ALLTID kommer tilbake. Jeg har tro på at en gjør faste rutiner dvs forbereder hunden på at den skal være alene og så får han får erfaring på at du ALLTID kommer tilbake.
Dette her er jeg så enig med deg i!! Det tror jeg er nøkkelen til problemet. Men hvordan anskaffe den nøkkelen er mer en utfordring! Hunden min har erfart at om jeg binder den utenfor en butikk, så ligger den helt fint til jeg kommer tilbake. Plasserer jeg hunden i bilen, så går det fint over netter, treningsamlinger.. osv. Hjemme derimot, der har jeg ikke befestet det med at jeg "alltid kommer tilbake" Der sliter vi litt. De som har fasiten/løsningen der, kan gjerne komme med det. Men poenget med svaret mitt her, er at jeg absolutt tror på BorderZorro sin teori/påstand 
|
|
|
|
|
Loggført
|
|
|
|
|
Cathrine
Gjest
|
 |
« Svar #9 på: Mai 11, 2008, 01:19:36 » |
|
Jeg har egentlig liten erfaring med hunder som ikke trives hjemme alene eller har separasjonsangst. Men jeg tenker sånn, at siden jeg aldri har hatt det så må jeg kanskje ha gjort noe riktig  Jeg støtter meg litt til det Ronny sier og å gjøre hunden trygg og hjemme i buret sitt i første omgang. Grunnen til det er at jo mere plass hunden har å røre seg på, jo mere plass har den også å stresse seg opp på. Har den store rom å trave rundt i så kan det være med på å øke stresset. Om hunden må være litt mye i bur en kort periode for å få snudd denne trenden, så ville jeg nok gjort den jobben. Det viktigste vil være at hunden på lengre sikt kan trives med å være løs og håndtere mye frihet. Mine valper/hunder ligger en del i bur under oppveksten. Om natta og når jeg er borte. Og når de da begynner å bli voksne går det av seg selv å kunne være mer løs. De har vendt seg på at når de er alene hjemme så er det ro og soving. Jeg tror mye av dette går på dårlige vaner, hunden har vendt seg til å trave, stresse og ule...skal en få slutt på det må en forandre på vanen. Og da må en gjøre ting annerledes. Det jeg ville gjort: Jeg ville begynt å gitt den all mat, bein og godbiter i buret også når du er hjemme. Alt som er koselig og godt skjer i buret. Sett buret i et rolig hjørne et stykke bort fra vinduer, heng over ett teppe og gjør det lunt og koselig. Ha en radio i nærheten som kan stå på når du er borte og eventuelt om natta. Lag kose stunder ved at hunden ligger i buret med døra åpen og du ligger utenfor. Kjøp en kong av den store svarte typen og stapp leverpostei og annen godis inn i kongen som du gir han for 15 -20 minutters privat kosestund for hunden i buret om dagen når du er hjemme. Når hunden har blitt 100 % trygg og gla i buret og klarer å være hjemme alene i bur, kan du begynne å la bur døra stå åpen når du går ut korte turer, men også da tar du de vanlige rutinene med å gi han noe godt i buret og slå på radio før du går. Jeg ville ikke laga noen big deal ut av det når du går, godis og gå holder i masse vis... Om vi blir rare og forandrer adferd hver gang vi går så skjønner jeg jo at hunden blir skeptisk til å være igjen alene...
|
|
|
|
|
Loggført
|
|
|
|
|
Snusken
Gjest
|
 |
« Svar #10 på: Mai 11, 2008, 09:32:16 » |
|
I natt hadde jeg han i bur. Han har vært helt rolig. Jeg gikk rett ut for å røyke nå på morgenen og han ligger like rolig inne, hadde han vært løs i leiligheten hadde han pipi, ula og vært i vinduskarmer etc selvom jeg er ute og kan snakke til han. Har ikke noe tro på vanlig hjemme alene trening her. dette har gått fint tidligere men nå er det separasjonsangst som har eskalert. Problemet er jo det samme om vi er hos kameraten min og jeg går ut og de er igjen inne!!! Jeg har og spillt inn lydfil når han er hjemme. På en time i går var det konstant uling med ett opphold på 2 mintter, hvordan skal en da trene på å komme inn når han er rolig?
Og Cathrine, nei jeg er ikke typen som gjør noe ut av ting her, her er det marsj i buret om det er dit han skal og ikke dakkal lille fido når jeg går. Det er heller aldri noe problem å få han dit men jeg skal nok tenke mer på å gjøre buret mere positivt. Helt fint egentlig å före han der og med grisematen sin så slipper jeg Aggi's slakteri AS utover det hele. Pleid å gi han bein i buret.
|
|
|
|
|
Loggført
|
|
|
|
|
Ronny
|
 |
« Svar #11 på: Mai 11, 2008, 10:45:13 » |
|
I natt hadde jeg han i bur. Han har vært helt rolig. Jeg gikk rett ut for å røyke nå på morgenen og han ligger like rolig inne, hadde han vært løs i leiligheten hadde han pipi, ula og vært i vinduskarmer etc selvom jeg er ute og kan snakke til han. Har ikke noe tro på vanlig hjemme alene trening her. dette har gått fint tidligere men nå er det separasjonsangst som har eskalert. Problemet er jo det samme om vi er hos kameraten min og jeg går ut og de er igjen inne!!! Jeg har og spillt inn lydfil når han er hjemme. På en time i går var det konstant uling med ett opphold på 2 mintter, hvordan skal en da trene på å komme inn når han er rolig?
Og Cathrine, nei jeg er ikke typen som gjør noe ut av ting her, her er det marsj i buret om det er dit han skal og ikke dakkal lille fido når jeg går. Det er heller aldri noe problem å få han dit men jeg skal nok tenke mer på å gjøre buret mere positivt. Helt fint egentlig å före han der og med grisematen sin så slipper jeg Aggi's slakteri AS utover det hele. Pleid å gi han bein i buret.
Er jo kjempeflott at han er stille om natta i buret, og da er du kommet et stykke  Det var ikke for skøy at jeg nevte babysitter  De finns i utgaver slik som en walkie Talkie. Man kan f,eks rose hunden når den er stille igjennom denne..eller prøve motsatt når han bjeffer uler med et korreks..etter ros gå inn etter korreks bli ute..men husk dette må gjøres i små hyppige doser. Når det gjelder rutiner og slikt som Borderzorro beskriver så kan sikkert det også være en ide, men jeg vil bare si at MIN reagerer helt motsatt på slike rutiner. Han vet vi ska på jobb om morgenen og er ikke akkurat happy da, han blir småtullat kan man si. så jeg vet ikke om dette med rutiner er bra i henhold til dette. Jeg ville prøvd motsatt, altså ikke rutiner. Ut fra hjemmet er ikke noe rutine, kan skje vært sekund.. Du sier du ikke har noen tro på hjemmealenetrening her? Seprasjonsangste går jo ut på det samme. At hunden din er knyttet til deg og ikke vil være hos vennen din er vel ikke det værste, la vennen din komme og være alene med hunden din hjemme hos deg om den absolutt skal være alene med vennen din.. Og bjeffinga kommer av at han blir stresset av dette, nei kjøp sitronhalsbåndet og hatt det på ei uke så ska du se at bjeffeproblemet er borte for godt. Og de forsvinner ikke på trening om du har noe bjeffeøvelser  Men natta idag kan du se på som veldig positivt, jobbe med det noen netter før du begynner å gå ut og i fra han litt..
|
|
|
|
|
Loggført
|
|
|
|
|
Snusken
Gjest
|
 |
« Svar #12 på: Mai 11, 2008, 12:28:34 » |
|
Er jo kjempeflott at han er stille om natta i buret, og da er du kommet et stykke  Det var ikke for skøy at jeg nevte babysitter  De finns i utgaver slik som en walkie Talkie. Man kan f,eks rose hunden når den er stille igjennom denne..eller prøve motsatt når han bjeffer uler med et korreks..etter ros gå inn etter korreks bli ute..men husk dette må gjøres i små hyppige doser. Når det gjelder rutiner og slikt som Borderzorro beskriver så kan sikkert det også være en ide, men jeg vil bare si at MIN reagerer helt motsatt på slike rutiner. Han vet vi ska på jobb om morgenen og er ikke akkurat happy da, han blir småtullat kan man si. så jeg vet ikke om dette med rutiner er bra i henhold til dette. Jeg ville prøvd motsatt, altså ikke rutiner. Ut fra hjemmet er ikke noe rutine, kan skje vært sekund.. Du sier du ikke har noen tro på hjemmealenetrening her? Seprasjonsangste går jo ut på det samme. At hunden din er knyttet til deg og ikke vil være hos vennen din er vel ikke det værste, la vennen din komme og være alene med hunden din hjemme hos deg om den absolutt skal være alene med vennen din.. Og bjeffinga kommer av at han blir stresset av dette, nei kjøp sitronhalsbåndet og hatt det på ei uke så ska du se at bjeffeproblemet er borte for godt. Og de forsvinner ikke på trening om du har noe bjeffeøvelser  Men natta idag kan du se på som veldig positivt, jobbe med det noen netter før du begynner å gå ut og i fra han litt.. Jeg tok ikke den med babysitter først, har tenkt den tanken der selv ja, skal vurdere skaffe en sånn en. Hva angår rutiner så eksisterer ikke det her for tiden siden jeg går hjemme. Med at jeg ikke har noe tro på hjemmealenetrening så mente jeg det alene da det er mere her. Han er blitt skikkelig pappadalt, flyr i beina mine 24 timer i døgnet, spretter opp når jeg reiser meg, piper om jeg går på do osv. Har vel blitt litt skakkjørt alt her i det siste men må strammes opp her nå. Han har alt lært at soverommet ikke er for han. Lærer inn kommando for bur. Han er allerede mer i buret og jeg kommer til å fortsette med Cathrines forslag på å gjøre buret mer positivt. Hva angår vennen så blir det litt mye om han skal passe Aggi og måtte bo hos meg. Han bør takle det og det gjør han forsåvist, han er bare jækla urolig når jeg går fra han. Sitronhalsbånd blir nok en siste utvei, jeg skal prøve mer her først. Hørt mye rart om de halsbånda.
|
|
|
|
|
Loggført
|
|
|
|
|
Snusken
Gjest
|
 |
« Svar #13 på: Mai 11, 2008, 12:37:12 » |
|
Problemet har kansje utarta seg mye siden jeg er alene med han, går hjemme på heltid så hanalltid er med meg og derfor og lite alene. Kan gå dager og uker uten at han er alene eller borte fra meg anna enn å binde han ute. Men nå har han faktisk ikke ville være ute alene lenger eller, følger etter meg om jeg går inn.
|
|
|
|
|
Loggført
|
|
|
|
|
BorderZorro
|
 |
« Svar #14 på: Mai 11, 2008, 15:44:09 » |
|
Ser du har fått mange fine råd her. Skal du bruke bur, tror jeg nok Cathrine sin oppskrift er best.
Når det gjelder oppskriften min, så har jeg brukt den på min nåværende hund og på to av mine tidligere hunder med stort hell. Det blir som å slå av bryter til hunden når jeg går, dvs nå er det "ikke aktivitet". Han følger ikke med til døra en gang, men legger seg på plassen for å sove.
|
|
|
|
|
Loggført
|
|
|
|
|